Narvik!

Vi er nå ferdig med etappen opp mot Narvik. Etappen ble relativt utfordrende av flere grunner. Mageproblemer, tåke, dårlig vær, noen veldig lange dagsetapper og utfordrende elver er noen av grunnene. Her kommer som vanlig et referat fra dagene som har gått.

Dag 86

Vi pakker sammen sekken og gjør oss klare til den lengste etappen til nå. Vi har mat for 15 dager men har et mål om å kunne bruke kun 12 opp til Narvik. Sekken er blytung og vi starter rolig nedover mot Sulitjelma sentrum ca 3-4 km fra campingplassen. Her kjøper vi oss en iskrem og psyker oss opp til å begynne den bratte oppstigningen opp til Ny-Sulitjelma turisthytte der turiststiene begynner. Det er noen relativt brutale bakker, spesielt med nylasta sekk, så når vi kommer frem til hytta Ny-Sulis finner vi ut at det er best å bare ta kvelden der fremfor å slite seg helt ut. På hytta treffer vi ei jente som skal gå fra hytte til hytte innover mot Hellmobotn i samme retning som vi skal. Hytta har både innlagt strøm og full dekning, noe det kommer til å bli lite av innover i Sverige.

Dag 87

I dag har vi tenkt å gå inn til den svenske turisthytta Sårjås. Denne turen har flere heftige stigninger. Vi finner ut at vi skal prøve å få litt kondistrening så vi mater på med det vi har opp alle stigningene. Vi går med truger hele dagen, men ser at terrenget innover i Sverige er relativt bart noe også postmannen i Sulitjelma fortalte oss. Det gir motivasjon! Hytta vi kommer til er todelt med vedovn og kokeplate i hver del. Den er liten men koselig.

Dag 88

Vi starter dagen med truger, men det tar ikke lang tid før vi kommer oss på tørre stier. Fantastisk!

Vi har egentlig tenkt til å gå inn til Arasloukta, men merker relativt tidlig at det kommer til å bli en tung dag. Sjur sliter med mageknip og lite energi og vi bestemmer oss for å til Staloloukta som er litt nærmere. Området er fantastisk fint og vi ser både elg og rev. Vi beveger oss nå inn i Padjelanta nasjonalpark som er et verdensarvområde. Vi går langs den såkalte Nordkalottleden som vi skal følge oppover mot Narvik. Mot slutten av dagen får vi en forsmak på hvor plagsom myggen kan være. Vi har jo sendt hjem myggsprayen for å spare vekt. Det er nok noe vi må gå til anskaffelse av igjen før vi kommer opp på vidda.

Dag 89

Vi planlegger å gå forbi Arasloukta og inn til Loddejåkk som er rundt 2,5 mil. Vi kommer av gårde i seneste laget men holder et greit tempo. Siste halvdel av dagsetappen kommer tåka. Vi har ikke gps-kart for Sverige og oppe i høyden er det en del snø så vi mister fort stien. Vi går etter kompasskurs siden det er null sikt og manøvrerer oss greit ned til Loddejåkk. Klokka ble mye, rundt 2, men det spiller ikke så stor rolle når det er så og si like lyst døgnet rundt.

Dag 90

Vi setter kursen mot Kutjaure. Været er ganske grått med et veldig lavt skydekke. Vi slipper heldigvis unna regnet. Vi prøver fiskelykken ved en bred elv men ender kun opp med å miste en sluk. Hele veien går langs fine stier. Det er synd at det er såpass grått vær, som setter begrensninger på utsikten. Katjaure er en flott hytte i et meget fint område, men dessverre får vi ikke sett så mye pga. tåka.

Dag 91

Sjur sliter fremdeles med mageknip og slapphet, og bestemmer seg for å prøve å kun spise havregryn de neste to dagene da Real turmat virker å være litt hardere for magen. Stian har en hofte som trenger litt hvile og vi finner ut at vi tar en rolig dag på hytta. I utgangspunktet var planen videre å gå til Akkajaure og følge det vestover og rundt opp mot Røysvatnhytta som ligger i Norge. Dette ville blitt en tur over tre dager. Vi har derimot funnet en alternativ vei mot Røysvatnhytta som vi tror vi skal klare på to dager. Vi slår oss til ro med dette og tar hviledagen med god samvittighet. Dagen går med til avslapping, fisking (ikke så mye som et napp), sjakkspilling, og lesing i gamle illustrert vitenskapsblader på svensk. Vi fyrer opp litt nypesuppe på kvelden som lå gjemt inni skapet. Smakte ikke spesielt godt, men innholdt mye C-vitaminer.

Dag 92

Vi står opp i rimelig tid (08) og kommer oss av gårde uten mye somling. Vi vet vi har to lange dager fremfor oss mot Røysvatnhytta så vi trenger tida. Det er nå solskinn og vi legger med godt mot i vei på vår hjemmesnekra rute. Det går litt oppover i starten og det tar ikke så lang tid før vi nok en gang må ty til de gode gamle trugene.

Etter lunsj begynner det å bli overskyet og ikke lenge etter kommer regnet. Heldigvis er ruta vi har valgt rimelig enkel å gå og vi holder et jevnt rolig tempo. Mot slutten av dagen kommer tåka. På dette tidspunktet er vi rimelig våte, kalde og sultne. Og på toppen av dette er det magetrøbbel. Når en av oss omsider våger å foreslå å slå opp camp på en bar flekk der, selvom vi ikke hadde kommet helt dit vi hadde tenkt, var ikke han andre vond å be. Da har vi kommet oss ca 25 km mot hytta.

Dag 93

Vi våkner til duskregn og tåke, og det frister ikke veldig å gå ut av teltet. Men vi har en lang dag foran oss så vi har ikke så mye valg. Vi går etter kompasskurs til vi treffer på turiststien vi skal følge frem til hytta. Resten av dagen ble relativt utfordrende. En del tåkevandring og tre relativt heftige vadinger, den ene vanskligere enn den andre. Vi risikerte ikke livet, men derimot å tryne å bli gjennomvåte var det en viss sjans for. Og det var god nok grunn til å ta det rolig og kontrollert over. På den siste vadingen kom kun Sjur seg over (med et nødskrik). Stian måtte snu etter å ha stått uti elva en god stund uten å finne en plass der det var mulig å komme seg over.

Beina begynte å bli relativt nedkjølt. Han kom seg tilbake og innså at han ikke hadde noe annet valg enn å gå/jogge oppover til han fant et bedre sted. Heldigvis fant han en snøbro han kunne krysse og brukte ikke så mye mer enn en halvtime på denne omveien. De siste 6 km inkluderer 200m stigning og vi er helt døde i beina. Vi kommer oss frem på morgenkvisten etter ca 18 timers vandring og rundt 3 mil!

Dag 94

Vi klarer knapt å gå ut av senga, så stive var beina denne dagen. Vi innser at vi ikke kan begi oss ut på neste etappe mot Paurohytta, som er nærmere 3 mil, uten å få hvilt beina litt mer. Det blir en hviledag på hytta. På slutten av dagen kommer mageknipen til Sjur tilbake og den nye teorien er at det er proteinshaken vi tar innimellom som er problemet (består av en blanding av erteproteiner, hempproteiner og bipollen). Vi merker at beina har blitt bedre i løpet av dagen, og bestemmer oss for å komme av gårde tidlig dagen etter.

Dag 95

Mageknipen har ikke gitt seg og den blir verre etter frokost. Men av erfaring pleier det å bli bedre utover dagen så vi legger i vei i et rolig tempo med en del pauser. Dessuten har vi ikke lenger overflod av mat, så vi kan ikke ta flere hviledager før vi måtte begynne å rasjonere maten vår. Vi klarer å holde et greit tempo og etter hvert blir Sjurs mage bedre. Vi øker tempoet og kommer oss nesten helt frem til Paurohytta før vi støter på er relativt stort problem. Vi står nå på en diger øy etter å ha gått over en bro 3 km tidligere. Problemet er at det ikke er noen bro på motsatt side av øya, selvom det på kartet viser at stien går der. Derimot er det er det kun en robåt, dog på feil side. Vi har lite lyst til å gå tilbake og rundt vannet (halvannen mil i ukjent terreng) når selve hytta er noen hundre meter på andre siden av vannet. Vi vurderer svømmemulighetene, men vi har da fremdeles et problem med sekkene. Siste mulighet er å prøve isen. Det var is over hele vannet bortsett fra akkurat dette sundet og den virket reltivt solid. Vi går langs kanten på isen så det skulle bli lett å svømme til land dersom den brøt. Dette skjedde ikke og vi kom oss begge fint over. God stemning !

Dag 96

Denne dagen skal vi gå til Sitashytta og er ca 2,5 mil unna. Det starter fint og været er brukbart. Litt byger av og på og en del vind, men greit. Etter 200 m opp og 100 m ned finner vi en plass å ta lunsj. Da kommer møkkaværet. Det starter med snø som går over til sludd og mye vind. Vi setter ny rekord i kort lunsjpause, og kommer oss videre. Det er lite kos å gå rundt på truger i råtten snø med en cm sørpelag på klærne og vinden rett i trynet.

Enda mindre koselig er det å finne ut oppi alt dette at man må akutt på do. Dette skjedde. Men selvom vi ble relativt våte denne dagen gjør ikke det så mye når vi vet at vi får tørket klær i en hytte på kvelden. Vi kan ikke klage da. Vi unnagjør denne dagsetappen på relativt kort tid og kommer frem ikke altfor sent. Vinden uler utenfor med snøen susende loddrett gjennom lufta. Det var deilig å ligge i en varm seng å høre på vinden den kvelden.

Dag 97

Vi skal nå komme oss ned fra fjellet. Det gjenstår halvannen mil og 800 meter nedstigning til vi kommer ned til 0 moh ved Skjombotn. Deretter er det ca 5 mil til Narvik på vei og vi tenker å bruke to dager på dette totalt. Det er kraftig vind i dag og, og snøbygene er av og på hele tiden. Når vi begynner nedstigningen får vi se noen virkelig bratte og mektige fjell ned mot Skjombotn. Det var deilig å komme ned fra snøen og vite at trugene nå mest sannsynlig er historie. Det passer bra da de begynner å bli slitne. Stian sine har knekt på et punkt, og de begynner ellers å ryke på flere steder tross mye gaffateiping. Vi går ca halvannen mil på vei før vi slår telt ved Elvegården.

Dag 98

Vi ringer Spor1 gjestehus i Narvik og får reservert et rom der til 600 kr natta. Det gjenstår nå å gå 37 km inn til Narvik og vi begynner å gå i 10 tiden. Etter ca to mil stopper en dame i Tesla ved oss og slår av en prat. Hun er virkelig hyggelig og hjelpsom og spør om alt fra om vi ha godt nok med klær til hvor vi skal sove. Hun tilbyr seg å kjøre oss noe vi takker pent nei til, og gir oss i tillegg visitkortet sitt dersom det skulle være noe som helst vi trengte. Ellen 911 kalte hun seg . Vi ble i godt humør av denne hyggelige damen og trasker videre. Etter lunsj møter vi på henne igjen og denne gangen har hun med en bærepose full av godsaker til oss: eplejuice, sjokolade, potetgull og peanøtter. I tillegg tilbyr hun seg å kjøre sekkene våre til Spor1 gjestehus for oss slik at vi får det lettere de siste milene. Dette kan vi rett og slett ikke takke nei til, da både knær, hofter, og det som er allerede verker. Hun forteller at hun liker å hjelpe folk som ser ut til å trenge noe, om det så er NPLere, uteliggere, eller bare noen som ser triste ut. Verden hadde hatt godt av flere slike mennesker. Vi føler oss nærmest vektløse i starten og føler vi nesten kan løpe bortover på bare stavene. Vi kommer oss inn til Narvik mellom 20 og 21 og nå er det en herlig hviledag her som venter på oss.

Dag 99

Dagen går med til det vanlige på hviledager. Vasking av klær, blogg, handling av mat, og ellers generell avslapping med god mat. I kveld blir det også en VM-kamp på oss. Spania-Chile kl 21. Fantastisk!