Dag 42

I dag kom vi oss avgårde litt for seint, nærmere bestemt kl 4. Det var litt for digg og roen foran TV’n på campingplassen. Dermed utgår planen om å gå til Berkåk i dag, men vi regner med at vi skal klare å gå til Trondheim på 4 dager allikevel. For å holde oss unna E6-en har vi lagt opp ruta de neste dagene langs grusveier mellom gårdene nedover, så vi har hilst på mange sauer og kuer i dag.

Vi kom oss tilslutt 2,5 mil avgårde og fant en teltplass i skauen, så da gjenstår det litt under 2 mil til Berkåk i morgen.

Dag 43

I dag klarer vi å komme oss avgårde litt tidligere og kommer oss til Berkåk rundt kl ett. Vi finner ut at siden vi bare skal gå vei nedover til Trondheim kan vi sende avgårde fjellstøvler og diverse andre ting med posten, og kun ha med det aller nødvendigste. Vi får da sendt avgårde nesten 9 kilo, og det merkes på sekkene! Dagen fortsetter forbi Berkåk og videre gjennom jorder og gårder.

Vi går nærmere 4 mil totalt før vi finner oss en gressplen vi kan slå opp telt på, ca 17 km sør for Støren.

Dag 44

Nå er det ca 7,5 mil igjen til Trondheim og vi bestemmer oss for å gå så langt vi klarer i dag så vi kun får en liten sjarmøretappe igjen i morgen, og håper på å kanskje klare nærmere 5 mil. Vi kommer oss til Støren ganske tidlig, og får spist lunsj på Statoil. Det er utrolig deilig med bensinstasjoner når man er våt og kald, og alternativet til å få i seg lunsj er å stå ute i regnværet og fyre opp primusen. Vi bestemmer oss da for at neste etappe blir til Kvål som har en døgnåpen bensinstasjon, og at vi tar middagen der. Når vi kommer til Kvål er klokka elleve, og vi har da gått ca 5 mil. Etter å ha spist mat og diskutert litt finner vi ut at det er lite fristende å slå opp telt og gå siste biten inn til Trondheim neste dag, når det er et varmt hus og senger som venter på oss rett borti gata. Så selv om vi er helt kake i beina, smeller vi på litt voltarol-salve og sportsteip rundt knærne og tar fatt på de siste 2,5 milene inn til Trondheim. Den siste biten var ganske hat og vi klarte ikke å gå spesielt fort. Halv åtte på morgenen nådde vi endelig fram. Sykt digg!

Dag 31

Etter en hviledag på Sulebu var vi klare for en lang dag, ca 4 mil til Fondsbu. Sjur følte seg bedre i leggen, men slang på litt sportsteip for sikkerhets skyld. Dagen startet med en 2,5 times tur til Nystuen der vi tok en pause og oppdaterte bloggen (forrige innlegg). Dette var egentlig en veldig fin dag men frostrøyk hadde lagt seg i et tykt lag rundt Nystuen og opp til Tyin så denne strekningen var ganske klam og kjølig.

Vi begynte deretter å gå rundt vannet og når vi kom unna frostrøyken var det virkelig fint. Solskinn og spektakulere Jotunheimstopper i bakgrunnen sapte en herlig utsikt. På et tidspunkt på dagetappen var det en bil som stoppet 30 meter foran oss og ut kom det en rekke folk og knipset bilder, tilsynelatende av oss. Vi følte oss litt som kjendiser der og da og tenkte at de sannsynligvis hadde fått høre at vi gikk Norge på langs. Følelsen ble derimot kortvarig da det viste seg at det var frostrøyken og ikke oss de tok bilder av. Etterhvert ble det mørkt og vi måtte gå med hodelykt de siste 2 timene. Vi ankom Fondsbu rundt 21:30 og fikk skaffet oss en rimelig soveplass der.

Dag 32

Denne dagen bestemte vi oss for å gå til Gjendebu som er en ikke alt for lang etappe. Vi spise en veldig god frokost på Fondsbu, og kom oss ikke avgårde før rundt 11:00. Etappen hadde en ganske bratt stigning i starten men ellers var det fint å gå. Det var spesielt fint mot slutten av dagen da vi kom nedover dalen mot Gjende. På Gjendebu var det en far og en sønn, så vi kom til oppvarmet hytte.

Dag 33

I dag er det fredag og for et par dager siden hadde vi avtalt å møte noen venner på Hindsæter på lørdag kveld som ligget er par mil Nord for Gjendesheim, så planen er å gå til Gjendesheim. Ruta gikk over Bukkelægret til Memurubu og deretter langs vannet til Gjendesheim. Opp Bukkelægret med storsekk var tungt for låra, men vi motiverte oss med den fine utsikten vi ville få på toppen.

Dessverre kom tåka på toppen og med sludd i tillegg ville vi bare fortest mulig komme oss ned igjen til Memurubu. Der spiste vi lunsj før vi bega oss ut på siste biten langs vannet inn til Gjendesheim. Stien var fin men ca halvveis kom mørket og i kombinasjon med overskyet vær ble det virkelig bek mørkt. Heldigvis har vi gode hodelykter og vi kom oss til slutt frem.

Dag 34

I dag gikk vi de to milene fra Gjendesheim til Hindsæter der vi skulle møte Petter, Siv, Brede og Anders. Brede, Siv og Petter kom kjørende fra Trondheim mens Anders kom fra Oslo. De hadde reservert en hytte der og kjøpt inn masse god mat og drikke. Det var en veldig hyggelig kveld!

Dag 35

I dag er det søndag, og vi satte kursen mot Vågå og siste depot. Vi fikk med oss en del mat fra hytta blant annet en del pålegg, brøk, melk og vin. Det er utrolig hvor godt det er med brødmat når man har spist havregryn og grøtaktig mat til alle måltider den siste måneden. Vi tenkte litt på å gå helt til Vågå på en dag, men kom ikke i gang før kl 13 så vi måtte dele det i to. Vi slo camp ved et vann litt over en mil sør for Vågå.

Dag 36

Stian har nå fått litt problemer med det ene kneet så planen er å rekke apoteket i Vågå og få kjøpt litt Voltarol og evt en støttestrømpe til kneet. Vi valgte å gå en kortere vei over et fjell fremfor å gå langs hovedveien. Det var fine stier hele veien og vi kom til Vågå kl 15.

Vi hev i oss et par wienerpølser til 10 kr på en bensinstasjon der før vi gikk runden innom apoteket og postkontoret. Etter at vi hadde fått kjøpt det vi skulle og hentet matforsyningene var klokka blitt 18 og vi innså at det var lite vits i å fortsette å gå selvom vi ikke var helt fornøyde med hvor langt vi hadde gått den dagen. Dessuten var det greit at Stian fikk hvilt kneet sitt litt. Vi slo opp teltet på en campingplass og lagde litt god mat der. God stemning!

Dag 37

Nå hadde vi lagd en plan om å komme oss fra Vågå til Oppdal på 5 dager, altså fra Tirsdag til Lørdag. Vi bestemte oss for å bruke to dager fra Vågå til enden av en vei nord for Lesja, en strekning på ca 6 mil med en del stigning. Vi var litt usikre på om vi hadde tatt oss vann over hodet spesielt siden vi hadde nylastet sekk og Stian hadde litt problemer med kneet, men vi gjorde et forsøk. I underkant av 3 mil senere slo vi camp oppå fjellet. Det blåste bra og regnet litt, men vi fikk opp teltet og sov greit.

Vi prøvde å ta noen fine bilder denne dagen, men det var kraftledninger hvor enn vi snudde oss. Så dagens bilde blir kraftledning i solnedgang.

Dag 38

Dagen startet med at vi gikk ned til Lesja (litt utenfor sentrum) og spiste lunsj der.

Så gikk turen opp på fjellet igjen på andre siden for deretter å gå slakt nedover og bortover. Planen de neste dagene er å gå på vest-siden av Snøhetta mot Åmotdalshytta og deretter bruke to dager derfra til Oppdal. Vi hadde egentlig tenkt til å gå helt til enden av veien der turiststien begynte, men vi fant et campingområde ca 5 km før og valgte å slå opp teltet der. Det regnet litt så vi la oss ganske tidlig. Stian sitt kne var blitt bedre men til gjengjeld hadde det andre kneet begynt å verke litt. På et tidspunkt valgte Stian å gå baklengs i nedoverbakkene for å spare knærne. Det fungerte greit og vi lå foreløpig greit an til å klare målet vårt om Oppdal innen lørdag.

Dag 39

Forrige natt var kald så vi kom oss opp tidlig å begynte å gå kl 08 når sola stod opp. Vi merker at dagene blir kortere og kortere og nå handler det ikke lenger bare om hvor mye vi klarer å gå på en dag, men også hvor mye tid vi har å gå på. Vi gikk først inn til enden av veien for deretter å gå en turiststi som er merket som en 7 timers tur inn til Åmotdalshytta. Denne dagen var ganske kald pga en del vind, men også fantastisk fin. Solskinn, snøstrødde Dovrefjellstopper, halvfrossede bekker og ikke et menneskespor å se gjennom de få cm med nysnø som gjorde turen til en spesiell opplevelse.

Tiden gikk fort og vi nådde hytta før det ble mørkt. Hytta ligger rett nordvest for Snøhetta og er selve smørøyet på Dovrefjell. Vi fyrte opp i ovenen og fikk endelig tørket klærne vi vasket i Vågå som hadde ligget våte i en pose i 3-4 dager.

Dag 40

Denne dagen gikk vi en 8 timers tur ned Åmotsdalen mot Eikan. Været var fint og vi koste oss den siste dagen med fjellskoene på bena. Vi kom oss til slutt ned fra fjellet og skulle krysse vår siste elv før en traktorvei skulle ta oss ned til veien mot Eikan. Vi har kanskje krysset rundt 50 elver på turen og alle har gått fint. Denne siste elven før Trondheim gikk derimot ikke like bra. Sjur hører et dunk og når han snur seg ligger Stian og kaver på en stein med begge bena under vann. Han fikk slengt storsekken på en annen stein og kom seg selv opp etterpå. Det gikk overraskende bra. Det var bare så vidt at både han og storsekken hans ikke ble med nedover elva. Det hadde blitt en kald opplevelse for den følgende natta skulle vise seg å være en av de kaldeste til nå med flere minus.

Vi fant oss et fint sted å slå opp telt. Det var veldig fuktig luft sannsynligvis pga den brusende Åmotelva og i kominasjon med flere minusgrader den kvelden/natta ble alt som ikke var puttet i teltet kjapt dekt av et stort rimlag. Vi fikk fyrt opp et skikkelig bål og drøyet tiden der så mye vi kunne. Til slutt innså vi at vi også trenger å restituere litt og hoppet inn i den hutrende kalde posen. Natta var preget av litt dårlig søvn pga kulden, men vi fikk allikevel en god del timer på øyet.

Dag 41

I dag skulle vi vandre inn til Oppdal og slå oss ned på en campingplass 3 km nord for sentrum. Det var skyfri himmel og det føltes veldig godt å kjenne sola varme når den etter hvert tittet over fjellene. På veien lånte vi en eldgammel utedo, hvor det lå magasiner og  donaldblader helt tilbake til 1950-tallet.

Der borte så det kaldt ut:

I Oppdal sentrum handlet vi litt god middag som vi skulle lage på camingplassen. På menyen stod kylling tikka masala og vi gledet oss fryktelig til middag. Når skulle begynne å lage maten innså vi derimot til vår forskrekkelse at vi ikke har et eneste kjøkkenredskap, hverken kniv, stekespade, tallerkner, stekepanne, ja så og si ingenting bortsett fra to forlengbare skjeer som vi har brukt til grøten og FRen til nå. Heldigvis fikk stian brukt spikkekniven sin til å kutte kyllingen og etter å ha få lånt to stekepanner av en fyr på campingplassen som ble brukt til både matlaging og som tallerkner ble det til slutt tikka på oss. Dette gikk ned på høykant og vi slappet av resten av kvelden på en felle tv-stue før vi la oss i teltet.

Dag 25

I dag var Morten og Bajas med oss fra finse til Geiterygghytta. Det var en kjempeflott tur i knall solskinn hele veien. Turen gikk om Sankt Pål som ligger på 1700 meters høyde, og er foreløpig det høyeste vi har vært på turen. Her var det en del snø, men snøen var hard så den var fin å gå på.

Vi brukte ca 6 timer, og ankom Geiterygghytta før det ble mørkt. Hytta var stengt og hadde ikke sikringsbu, så vi ble nødt til å slå opp telt. Vi merket etterhvert at dette kom til å bli en kald natt.

Dag 26

Vi våkner tidlig neste dag, og ingen har sovet spesielt godt pga. kulda. Det har nok vært bortimot 10 minus. Morten hadde glemt soveposen til Bajas, så han måtte bre sin egen over begge. Derfor var han naturlig nok ganske stivfrossen når han kom ut av teltet. Vi fyrte opp kaffe og satt og gledet oss til at solen skulle titte fram over fjellet. Etterhvert gjorde den det, og vi kosa oss max i solveggen den morgenen.

Morten fant ut at det var best å gå tilbake til Finse den dagen, og ta toget defra, i stedet for å bli med helt til Breistølen, noe vi hadde brukt tre dager til på. Det kunne jo hende at vi måtte sove i telt de neste dagene også, siden vi ikke visste om de neste hyttene var åpne. De var uansett veldig hyggelig med selskap så lenge det varte. Det satte vi veldig pris på!

Vi fortsetter til Kongshelleren etter å ha drukket altfor mange kaffekopper i solveggen. Det var bare 5 timer, men til gjengeld måtte vi hoppe fra stein til stein gjennom steinrøys nesten hele veien. Dette kan man bli relativt lei av etterhvert med 30 kg på ryggen. Og ikke visste vi da at Skarvheimen som vi skal gå gjennom de neste dagene er en eneste stor steinrøys.

Dag 27

Turen går nå videre fra stein til stein ned til Iungsdalshytta. Vi bruker ca 6 timer. Hytta var stengt men hadde en selvbetjent bu ved siden av. Her delte vi rom med en tysker som var på tur i fjellet alene.

Dag 28

I dag vokner vi nok en gang til strålende sol. Vi skjønner ikke hvordan det går an å være så heldige med været som vi har vært nesten hele turen! Turen vi skal gå nå er på ca 6 timer uten pauser og går opp til Bjordalsbu. Vi bruker god tid på turen og drar fram fiskestanga et par ganger ved noen idylliske vann i solsteika, for desperat å prøve å få litt kjøtt til lunsj, men vi må nøye oss med FR i dag også.

Vi må helt opp på 1700 meter før vi kommer til hytta, og her er det steinrøys med snø. Steinrøys med snø er ikke å anbefale. Her kan du knekke beinet fort hvis du ikke er forsiktig. Og det tar dritlang tid å komme seg framover. Etter ca 3 timer med steinrøys med snø når vi endelig hytta. Her treffer vi en dame som er på tur alene i høstferien. Hun er heller ikk begeistra for steinrøys med snø.

Dag 29

I dag har vi bestemt oss for å gå til neste selvbetjente DNT hytte som heter Sulebu. Da må vi ned fra hytta på 1600 meter til Breistølen på 1000, også opp igjen. Turen er på ca 4 mil, og vi regner med å bruke ca 12 timer med pauser. Vi ser på kartet at det går en grusvei 5 km sørøst for Breistølen, og opp i fjellet til ca 5 km fra hytta. Det er en liten omvei men vi går jo mye fortere på vei, så vi håper på å spare litt tid for det. Etter noen km på vei begynner det å verke i knær og det som er. Og det ender opp med at vi må holde ganske lav hastighet allikevel. Sjur fikk gradvis vondere og vondere øverst i leggen bak kneet og måtte nesten hinke siste 5 kilometerene inn til hytta. I tillegg hadde vi brukt så lang tid på veien at vi måtte gå de siste to timene fra veien og inn til hytta i mørket. Heldigvis var det kun steinrøys, ikke steinrøys med snø. Lykken var stor da vi fant ut at DNT-nøkkelen som Sjur hadde hatt liggende hjemme i skuffen i 20 år passet i hengelåsen på hytta, noe vi har vært bekymret for helt siden starten av turen, men aldri fått bekreftet siden alle hyttene hittil har vært ulåst.

Dag 30

Vi bestemte oss for å ta en hvildag i dag siden beinet til Sjur ikke er helt bra, og siden gårsdagen ble ganske slitsom. Så i dag har vi kost oss i solveggen med kaffe og Illustrert vitenskap fra 1999, og fått med oss nyheter om DVD-spillere og rykter om en ny partikkelakselerator som skal gjenskape Big bang i laboratoriet.

Dag 19

Turen går fra Haukeliseter til Hellevassbu. 7 timers tur uten en sky på himmelen. Vi kom som vanlig i gang litt seint, siden vi aldri kommer oss ut av påsan,  så vi måtte gå i mørket siste timen.

På Hellevassbu traff vi 5 rypejegere

Dag 20

Vi går videre til Litlos som er en 6 timers tur. I dag regna det bittelitt, men det klarna opp etterhvert, så det ble en fin tur det også. Her traff vi en fyr fra Haugesund som var på fisketu r og ei dame fra Sveits som vandra rundt på Hardangervidda alene.

Dag 21

Vi går 7 timer til Hadlaskard. Her legger vi en slagplan og finner ut at vi skal runde Hardangervidda på 5 dager, så da må vi komme oss til Finse på 2 dager. Vi tenker da å gå til Dyranut på en dag, så til Finse neste dag forbi Hardangerjøkulen.

Dag 22

Vi mater på til Dyranut, og vi må gå i mørket et par timer. Men det var greit terreng, så det gikk fint. På Dyranut var det stengt, men heldigvis var eieren innom en liten tur den kvelden, så vi fikk låne seng og dusj gratis.

Dag 23

Nå gjenstår det en tolvtimers tur til Finse, og vi kjører på. Dette er en tur gjennom ganske bratt terreng rett forbi Jøkulen, over den såkalte Helvetesnuten. På toppen av fjellet ned til Finse begynner det å bli mørkt, og etter et par nestenulykker på glatt is i steinrøys, finner vi ut at vi er nødt til å kaste inn håndkle og sette opp teltet.

Dag 24

Vi har nå 3 timer ned til Finse, og ser fram til en hviledag der. Vi får leid en liten leilighet, og slapper av max. Morten kommer etterhvert med toget, og vi koser oss med grandis. Det blir hyggelig med litt selskap de neste dagene!

Neste dag…

Beklager at dette ble et kort innlegg uten bilder, men jeg har krangla med ipaden i flere timer nå, uten 3G dekning, og har lyst til å pælme den i do. Dessuten er Morten rimelig gira på at vi skal komme oss avgårde nå, så da stikker vi fra Finse! Hade ja.

Bildene over hardangervidda kan dere se på galleriet under etappe 3!

Her er en liten oppsummering av dagene etter Hovden:

Dag 16

Nå går turen videre fra Hovden til Sloaros-hytta, som er en tur på ca. 5 timer. Vi var fryktelig late i dag og kom oss ikke avgårde før kl 4, noe som resulterte i at vi måtte surre rundt i mørket den siste timen. Da var det greit å ha GPS, ellers hadde vi nok surra rundt i lang tid utover natta.

Her er bilde fra inne på Sloaros:

Dag 17

I dag ble det en 7 timers tur videre til Holmavasshytta. Der traff vi på to svensker som jobba på Haukeliseter. Det var hyggelig å hilse på litt folk igjen!

Dag 18

Nå kommer det en liten oppsummering for dagene som har gått siden vi forlot Åseral.

Dag 7

Vi befinner oss nå i Kirkebygda i Åseral, og har tilbrakt natta i telt i bakgården til Lordens kro, hvor vi spiste burger. Hun som jobbet der var veldig snill og vi fikk også låne dusjen de hadde der.

Utpå kvelden i går natt, idet vi satte opp teltet, begynte det å regne ganske mye. Vi merket da at begge våres gamle skalljakker begynner å synge på siste verset. Vi ble begge våte etter kun et kvarters tid og innså at vi muligens må investere i nye jakker ihvertfall innen Hardangervidda.

I dag gikk vi fra Kyrkjebygda og opp til Ljosland fjellstoge. Vi var veldig heldige med været denne dagen og det var stort sett sol med litt skyer. Hele dagsetappen gikk i slak motbakke, og med nylastede sekker ble dette en ganske tung dag. Da vi kom frem fikk vi oss et rom med to køyesenger. Det var deilig å få vår første natt i seng.

Dag 8

Vi er nå ferdige med å gå på asfalt på en stund, noe føttene våre er glade for, og vi er klare for å gyve løs på setesdalsheiene! I dag regna det masse og vi vassa i myr ganske lenge. Planen var å gå til Gaukhei, men det vi ikke hadde tenkt på var at det tok fire ganger så lang tid å vasse i myr som å gå på asfalt, så vi kom bare halvveis før det ble mørkt. Siden det ikke er noe særlig å slå opp telt i myr, ble vi nødt til å gå til en nedlagt gård som var merket på kartet, kalt Pytten, og håpet på at de hadde en gressplen. Vi kommer fram til gården i tussmørket og angret med en gang på at vi har sett så mange skrekkfilmer. Stedet var ganske nifst og lå ved et lite tjern, og vi tenkte at dersom det spøker noen steder, spøker det hvertfall her. Stian foreslo faktisk å gå over fjellet på natta til Gaukhei, men fant vel ut at det sannsynligvis var mer risikabelt.

Dag 9

I dag har vi bare en firetimers gåtur foran oss før vi kommer til Gaukhei turisthytte, og det er vi glad for, for i dag er det skikkelig drittvær. 10 grader, regn uten opphold og greit med vind. Vi ankommer Gaukhei gjennomvåte i våre utdaterte skalljakker. Her er det allerede 5 rypejegere som har slått camp, og det var hyggelig med litt selskap for en gangs skyld. De var veldig hyggelige og tilbød oss både rødvin og karamellpudding utover kvelden.

Dag 10

Vi tenkte å komme oss videre til Øyuvsbu i dag, som er neste turisthytte på kartet. Dette er ca en syv timers gåtur i litt kupert men fint terreng. Været var knall og vi koset oss i sola hele veien.

Vi ankom tilslutt Øyuvsbu før det ble mørkt. Det var en veldig flott hytte som lå idyllisk til ved et lite vann. Og vi fikk også testa ut fiskestanga, uten hell.

Dag 11

Vi våknet opp neste dag av at 20 pensjonister som var på tur, invarderte hytta. Og det ble litt kaos når vi skulle pakke sammen og dra. Vi forlot etterhvert hytta, men fant ut etter ca 10 minutter at vi gikk i feil retning, og at vi måtte tilbake til hytta og pensjonistene for å komme på riktig sti. Dette hadde selvfølgelig blitt for flaut og eneste alternativ var å gå over en fjelltopp. Vi startet derfor dagen med en topptur.

Her har vi kommet opp på toppen, og dere kan se øyuvsbu nederst til høyre.

Vi fortsatte mot neste turisthytte som heter Svartenut. Dette er ca en 6 timers gåtur. Her er et par bilder fra turen. Nå begynner det å bli skikkelig høstfarger.

På Svartenut var det allerede to jegere, som var på jakt etter reinsdyr. Det var hyggelig å prate med dem og han ene lærte oss et par fisketriks, siden vi har null peiling på ferskvannsfisking, og ikke fått noe fisk hittil. Kobber og rødt var visstnok tingen.

Dag 12

I dag bestemte vi oss for å ta det litt rolig siden det bare var en 3 timers tur til neste hytte. Vi var på Svartenut fram til ettermiddagen og prøvde ut fiskerådene vi fikk dagen før. Sjur fikk fisk allerede etter andre kast, og enda en til noen kast seinere. Da ble det endelig litt proteiner på oss.

Vi fortsatte videre til Bossbu hvor det var stappfullt av jegere og fiskere.

Dag 13

Denne dagen bestemte vi oss for å gå helt til Bykle, siden dagen før var ganske slapp. Vi stod opp i 6 tiden, og kom oss avgårde et par timer seinere. Dette er en 9 timers tur gjennom terreng, og tilslutt 2 timer på vei for å komme helt opp til Bykle. Det regnet konstant hele dagen og vi vasset i myr ganske mye av tiden. Vi var ganske fornøyde når vi i 9 tiden ankom Bykle og at de hadde et hotell som var åpent. Vi bestilte en bedre middag og et par øl. Dessverre var prisen litt for høy til at vi gadd å sove der, så vi slo opp teltet i bakgården i stedet. På hotellbaren, som var Bykles eneste utested, var det full fres, og vi ble kjent med så og si halve Bykle. Det var litt av en gjeng…

Dag 14

I dag gikk vi til Hovden som er endestasjon for etappe 2. Det var en tur på nesten 3 mil på asfalt, og siden vi var ganske slitene etter forrige dag, ble det en hard tur. I Hovden fikk vi leid en leilighet ganske billig. Vi fikk vaska og tørka alt av klær, og kjøpt inn litt god mat, og slappa av skikkelig. Da kosa vi oss maks:)

Dag 15

Etter to slitsomme dager er vi helt kake i beina og vi følte at vi trengte en hviledag, og vi fikk leid en hytte på Hovden fjellstoge som lå rett oppi gata. Ellers har dagen gått med på å hente de nye mat-forsyningene på posten, og å gjøre oss klare for Hardangervidda, som er neste punkt på programmet:) Sekkene våre er nå på 34 kilo, og vi gruer oss litt til de første dagene opp mot Haukeliseter, men hvis været holder seg bra, blir det nok en kjempeflott tur!

Sjekk ut galleriet for flere bilder!

Dag 2

Vi våknet opp til strålende sol. Her er bilde fra teltplassen

Vi fikk også testet solcellepanelet, som viser seg å funke bra i strålende sol, men kanskje ikke så bra i overskyet vær (noe det sikkert blir mye av på turen).

Vi kom oss avgårde etterhvert. Sekken var ganske tung, ca 30 kg, så vi begynte å merke det ganske fort i beina. Vi prøvde også å gå litt utenom veien, for å ta en snarvei, men fant fort ut at det var håpløst på grunn av veldig vanskelig terreng. Så vi holdt oss til veien, og havnet etterhvert på E39 opp mot Lyngdal. Da kom trykksmertene og vannblemmene under beina… Etter å ha gått ca 1,5 mil orket vi ikke mer og slo camp innerst i fjorden (sjekk rute-siden for å se hvor).

Dag 3

I dag bestemte vi oss for å gå til Kvås som var ca 2 mil nordover. Vi prøvde å gå på grusvei i stedet for asfalt og valgte fylkesvei 554 over fjellet og ned til Moi. Her fant vi et fint sted å spise lunsj. Sjur  hadde med seg family pack med vaffelrøre som vi skulle kose oss med. Det ble ikke vafler, men godt var det!

Vi kom til Kvås på kvelden og bestemte oss for å legge oss på en campingplass så vi fikk dusja.

Dag 4

I dag våknet vi opp til duskregn, og det viste seg at det skulle regne hele dagen. Heldigvis var det fortsatt ganske varmt, rundt 20 grader. Siden det regnet var det ikke så mye annet å gjøre enn å gå, så vi prøvde å legge tilbake flest mulig kilometer. Trykksmertene begynte også å bli litt bedre. Etter Birkeland tok vi av opp en grusvei (fv 755) over fjellet mot Åseral. Her slo vi camp ved et vann som heter Gletnesvannet.

Dag 5

Nå er det fredag og vi kom på at vi måtte rekke posten i Åseral før kl 16 på lørdag, hvor det ligger mat-forsyninger og venter på oss. Vi bestemte oss for å kjøre på og klarte ca 2,5 mil før beina sa stopp. Vi merker at vi klarer mer og mer for hver dag. Vi endte opp 5 km sør for Åseral ved en kjempefin plass ved vannet. Her fyrte vi bål og fisket litt.

Sjur fant ut at han var bitt av flått, men fikk fjernet den, så det går sikkert bra.

Dag 6

Vi stod opp og tok et par kast med fiskestanga. Vi fikk en liten ørret, men kastet den ut igjen, siden den var såpass liten. Nå hadde vi bare 5 km igjen til Åseral, og enden av etappe 1. Vi bestemte oss også for å ta det rolig i dag, så defor slår vi camp her i Åseral. Vi fikk i oss en burger hver, og fikk hentet forsyningene på posten.

Sjekk ut galleriet for flere bilder!