Dag 119

Nå er det klart for siste etappe opp til Nordkapp! Flyet går fra Honningsvåg om 8 dager, og det skal vi rekke uansett. Det er 24 mil til Nordkapp, så det vil si 3 mil om dagen i snitt. Vi har litt tyngre sekk nå siden vi fylte opp med mat for en uke i Alta, så vi starter litt rolig, kommer oss avgårde rundt 6 på kvelden og går 2 mil før vi slår opp teltet. Veien går litt innover i landet, i stedet for å følge kysten, og det merker vi mtp. mygg, klegg og knott. Det er nesten håpløst å sitte ute, så vi hopper inn i teltet ganske fort. Det er jo litt irriterende nå som det endelig begynner å bli litt sommervarme, og gradestokken nærmer seg 20 grader.

Dag 120

I dag våkner vi at det er badstu i teltet, og det virker som om sommeren har kommet for fullt! Vi har nydelig vær videre over Sennalandet, og det er lett å gå. Vi kommer oss 3 mil videre i rekordfart, fordi det er umulig å sette seg ned uten å bli spist opp av mygg og klegg. Vi trodde myggen var ille her oppe i nord, men det var før vi hilste på kleggen. Det er utrolig flott her oppe, og vi finner noen grusveier vi kan gå på for å komme oss litt vekk fra E6 og nyte vidda og varmen i stedet.

Dag 121

Vi bestemmer oss for å komme oss til Skaidi i dag som ligger 85 km fra Alta. Da er vi nesten tilbake i rute på 3 mil om dagen, etter en litt rolig start. Der skal det vissnok også ligge et motell, og det hadde vært utrolig deilig å fått noen timer fri fra kleggen. I dag er det enda varmere, sikkert nesten 30 grader, og vi tar oss en dukkert i Repparelva for å kjøle oss ned. Årets første bad! Vi kommer fram rundt 22 til Skaidi Kro og Motell, etter de hadde stengt, men vi får tak i en fyr og får ordna to rom på et slags pensjonat for svensker som jobber på kroa.

Dag 122

Vi fortsetter på E6 nordover, men etter noen km finner vi en grusvei som går parallellt med E6 østover et stykke og tilslutt svinger nordover hvor E6 går øst ut mot kysten igjen. Etterhvert finner vi ut at dette er en del av en merka turistløpe som går over vidda helt opp til Magerøysundet og tunnelen over til Magerøya. Den heter E1 og er visst helt ny, så den ikke står på kartet vårt.

Før vi vet ordet av det er vi på ny oppe i fjellet og lykkelige over å slippe unna vei de neste 2 dagene, og også over å få opplevd litt vidde i sommervarmen, som vi hadde gleda oss til, men som vi trodde vi ikke kom til å oppleve når vi sendte hjem fjellstøvlene i Narvik og bestemte oss for å gå vei resten av turen pga. snøforholdene. Nå derimot, har nesten all snøen smelta i varmen de siste dagene og myra har tørka greit inn. Selv uten fjellstøvler, kun joggesko, kommer vi oss kjapt framover, selv om vi blir kliss klass på beina. Men alt er bedre enn å gå asfalt. Vi kommer til en liten reinhytte rundt 2 på natta og tar kvelden der.

Dag 123

Etter litt studering av kart finner vi ut at Nordkapp er innen rekkevidde i løpet av 3 dager nå, en dag tidligere enn beregnet. Det er jo så fint å gå her oppå vidda at det går nesten like fort som på vei. Vi går og vi går sammen med reinsdyra, og slår opp telt rundt 11 på kvelden.

Dag 124

I dag er målet å komme seg ned fra fjellet og gjennom Magerøytunnelen før vi tar kvelden. Det gjenstår ca 3 mil på fjellet og tunnelen er 7 km lang og går 200 meter under havet. Det gikk veldig fint å gå gjennom tunnelen. En meter bredt fortau hele veien, og det var kanskje 20 biler totalt i løpet av den halvannen timen det tok. Vi var oppe på andre siden rundt 1 på natta, og da tok vi kvelden i teltet. Da skal vi fint klare å komme oss til Nordkapp i morgen!

Dag 125

Da var det bare å kjøre på! Litt fjell i starten for å slippe unna 20 km om Honningsvåg. På andre siden gjenstod det 23 km på vei! Det gjorde vi unna på 5 timer og ankom Nordkapp kl 22! Utrolig deilig følelse! I mårra når vi står opp slipper vi å bruke hele dagen på å gå! Vi fikk i oss en bedre middag som kosta skjorta, og en øl, før vi fant bussen ned til Honningsvåg. Vi fikk ordnet oss et rom på Rica hotell og ser fram til en dag i Honningsvåg i morgen, før flyet til Oslo går tidlig om morgenen neste dag igjen.

Dag 100

Vi kommer oss avgårde i seneste laget etter å ha kost oss med softis og kaffe på senteret i Narvik. Vi trasker i vei, men innser kjapt at det er lite forsvarlig å gå langs den svingete E6 langs fjellsiden ut fra Narvik i den verste trafikken. Veiskulderen var nesten ikke-eksisterende og det var utrolig mange trailere. Vi gjør en kjapp forandring i planene og bestemmer oss for å gå om natta fremover, og sove på dagen. Det er ca 15 mil til Skjold (Øvrebygd) og vi tenker å gjøre det unna på 5 dager. Vi mekker en slags Gapahuk av fjelldukene våre og sitter og venter til klokken blir litt over 21. Da kjører vi på. Planen er å gå inn til Bjerkvik som er litt over tre mil fra Narvik. Det er faktisk flott å gå langs E6 her oppe i nord midt på natta på denne tiden. Fantastisk lys, fin natur, stillhet, og nesten hele veien for oss selv. Vi kommer frem til Bjerkvik på morrakvisten og hopper i posen.

Dag 101

Vi setter oss på bensinstasjonen i Bjerkvik og kjøper oss hver vår burger. Det har begynt å regne litt, men det er ikke derfor vi venter. Vi venter på kvelden så vi kan begynne å gå igjen. Etter hvert blir det mindre bobiler og trailere og da legger vi i vei. Det er kaldt og regn stort sett hele dagen, og på et tidspunkt faller det til og med snø. Etter ca 2,5 mil kommer vi forbi en campingplass og slår opp teltet der. Vi får ikke gått helt tre mil, men på dette tidspunktet var vi klissvåte og rimelig kalde.

Dag 102

I dag skal vi gå inn til Setermoen. Før vi begynner å gå får vi med oss en vm-kamp (argentina-iran) og får tatt oss en dusj på campingplassen. Denne dagen skjer det lite spennende. Vi ser ingen mennesker og nesten ingen biler. Vi legger oss ved et vann ikke langs unna Setermoen sentrum, rett ved E6.

Dag 103

Vi følger nå Barduelva oppover før vi etterhvert tar østover mot Skjold langs fylkesvei 87. Vi prøver fiskelykken i elva etter tips fra en lokal person om at dette skal være en av norges beste ørretelver. Dessverre er vannet fortsatt veldig kaldt, og fisken er litt slapp. Det er helt klart derfor vi ikke får fisk… Vi slår opp telt på et lite jorde ved veien.

Dag 104

Vi går nå inn til Skjold og kommer ikke frem før på mårrakvisten. Skjold er et lite sted med bare et hundretalls innbyggere. I tillegg er det en stor militærleir her som gjør at det blir litt mer liv i bygda på dagtid. Vi slår opp teltet på en gressplen midt i sentrum av bygda mellom matbutikken og bensinstasjonen.

Dag 105

Vi tar en hviledag her i Skjold. Det er få overnattingsmuligheter her så vi tar en hviledag i telt. Vi kjøper oss en engangsgrill og noen pølser og tilbringer ellers dagen med å gå rundt i bygda, og med å lese i noen bøker vi kjøpte på butikken.

Når vi skulle hente pakken med forsyninger fant vi ut at pakken vår har havnet i feil Skjold, nemlig Skjold utenfor Haugesund. Blemme.. Vi tenker at vi kan kontakte posten og få dem til å sende pakken til et senere postkontor mot Alta, men finner til slutt ut at vi like så godt kan handle på butikker underveis i og med at vi kommer til å gå forbi butikker nesten daglig frem mot Alta. Derfor dropper vi hele denne pakken. Planen fremover er å komme oss til Skibotn og undersøke mulighetene for å kunne gå litt fjell og vidde innover derfra. Det er ca 7,5 mil dit og vi tenker å gjøre det unna på to dager.

Dag 106

Vi fortsetter å gå om natta. Vi beveger oss nå mot enden av fjorden Lyngen, og vil de neste dagene blant annet passere de berømte Lyngsalpene. Veien går nå gjennom spektakulære daler med stupbratte fjell på alle kanter. Vi kommer oss til en fin teltplass rett før vi igjen treffer på E6 etter å ha gått mellom 3,5 og 4 mil.

Dag 107

Vi tilbringer dagen med å ligge utenfor teltet i sola og lese og sove. Når kvelden kommer legger vi i vei mot Skibotn. Vi klarer å holde ca 4 km/t med pauser. Vi slår opp teltet på en campingplass når vi kommer frem.

Dag 108

Vi snakker litt med eieren av campingplassen om hvordan snøforholdene er i fjellene innover. Vi har jo et ønske om å få litt villmark før vi kommer til Alta. Han tar noen telefoner for oss, blant annet til Mikkel Isak Eira som vant farmen i 2007. Som svar får han at vi ikke kommer oss over fjellene uten ski, selv ikke med truger. Da har han ikke møtt oss… Men trugene er uansett sendt hjem og vi innser at det blir vei helt opp til Alta. Fordelen med det er at det er lett å regne seg frem til hvor mange dager vi kommer til å bruke. Vi finner ut at det er ca 52 mil igjen til Nordkapp og dersom vi holder ca tre mil om dagen vil vi bruke 18 dager. Vi tar derfor sjanser på å bestille fly hjem fra Honningsvåg 19 dager senere (16. Juli) og legger dermed inn en hviledag i Alta. Nå får vi bare håpe det ikke oppstår noen uventede problemer som vil sinke oss . Vi fortsetter som vanlig å gå på natta. Vi merker at det er litt tungt å gå i dag, og kjenner tydelig at de to siste dagene har vært lange. Siden det er søndag i morgen må vi komme oss til Manndalen før butikken stenger senere i dag. Det er 3,5 mil dit, men vi bestemmer oss for å slå opp teltet etter 2,5 mil og sove litt før vi går siste biten på ettermiddagen (elller neste dag for oss).

Dag 109

Vi tenkte egentlig å komme oss inn til Birtavarre ca 2,5 mil unna. Ca halvveis kommer vi innom Manndalen og fikk kjøpt litt mat og i tillegg sendt hjem en god del overflødig utstyr, blant annet fjellskoene. Det er den årlige fiskefestivalen i Manndalen når vi kommer dit og vi ser flere deltagere som som står og fisker langs E6en. Vi kommer i snakk med en lokal person i Manndalen som sier at denne dagen er den siste dagen av festivalen og at det skal være en skikkelig fest på kvelden med live musikk og greier. Han friser oss med skikkelig bygdefest og sier at dette er noe vi ikke bør gå glipp av. Vi faller for fristelsen og slår opp teltet på en campingplass der. Vi får både grillmat, øl og akevitt av noen hyggelige folk på campingplassen og tar utpå kveldingen taxi opp til festen. Taxisjåføren ble tydelig imponert over at vi gikk norge på langs for ikke bare fikk vi gratis taxi, men også 200 kr til mat . Vi var rimelig kake under festivalen, men fikk med oss livemusikk av bandet Blått og Rått og koste oss med noen kalde. Senere på kvelden gikk vi ned igjen til campen.

Dag 110

Sjur våkner med sykdomsfølelse i kroppen og dårlig mage. Vi får alikevel pakket sammen campen og begynner å gå på kvelden som vi pleier. Vi har jo regnet med 3 mil om dagen mot Nordkapp med en hviledag i Alta, og vi gikk bare litt over en mil i går. Vi kan dermed ikke somle så mye mer dersom vi skal nå flyet vi har kjøpt. Nå vi kommer inn til Birtavarre halvannen mil senere er det derimot slutt på kreftene. Sjur føler seg virkelig ikke bra og vi innser at vi bare må slå camp og satse på at en god natt søvn vil gjøre underverker. Natten er preget av at Sjur fryser og svetter om hverandre og føler seg ikke bra. Allikevel får han en god del søvn. Stian derimot ligger våken hele natta da døgnrytmen vår er såpass skrudd.

Dag 111

Etter frokost denne morgenen føler Sjur seg litt bedre og vi finner ut at vi skal prøve å gå videre på kvelden. Stian legger seg til å sove på dagen, mens Sjur stikker til butikken og kjøper noe Biola og Cola for magen. På kvelden er han tydelig på bedringens vei og vi fortsetter å gå. Vi har nå brukt så mye tid de siste dagene at dersom vi skal få en hviledag i Alta må vi gå det inn. Vi finner en teltplass som viste seg å være invadert av larver. Vi tenkte ikke så mye over dette og la oss til å sove inntil noen trær for å få skygge fra sola.

Dag 112

Vi trodde disse larvene holdt seg i trærne og på bakken men våknet dagen etter av at teltet var dekt av dem, og de hadde krøpet inn i sekkene og var overalt. Vi satt oss ut og spiste frokost, men etterhvert kom også kleggen og da kom vi oss av gårde.

Nå må vi komme oss til Sørkjosen hvor det er matbutikk og det ligger 38 km videre. Sola skinner hele natta og vi kommer dit tidlig på morgenkvisten og slår opp telt i skogen hvor det er skygge for sola. Vi passer på at det ikke er noen larver der.

Dag 113

Vi stikker og handler mat og går inn på Reisafjord Hotell og spør om en kopp kaffe. Der ender vi opp med å få sitte i peisestua og se på tv, pluss at vi får gratis middag og kaffe! Det setter to sultene karer pris på!

På kvelden setter vi kursen mot neste campingplass, Oksfjord camping, som er litt over 3 mil videre. Været er fortsatt fint, og naturen flott, så vi koser oss. Vi ankommer Oksfjord 5 på morgenen, og på skiltet ved campingen står det et telefonnummer og at man kan ringe 24 timer i døgnet, så vi tar sjansen. En litt trøtt, men veldig hyggelig dame viser oss rundt og vi får leid en hytte til halv pris (200). I hytta var det en liten TV med VHS spiller, og vi må jo benytte sjansen til å se film når vi først har mulighet! Vi setter på Cast Away, som vi føler var en passende film for oss..

Dag 114

Vi trenger mer påfyll av mat, så vi setter kursen mot neste matbutikk 3 mil avgårde som ligger i Badderen i Kvænangfjorden. I kveld er det litt regn, men vi trenger jo litt dårlig vær og for å sette pris på finværet, dessuten er det meldt skikkelig godvær og 25 grader om et par dager.

Vi går til Jokeren vi hadde sett oss ut og slår opp teltet der rundt kl 6 på morgenen. I tillegg var det også burgersjappe der, så vi legger oss til å sove og gleder oss til vi kan stå opp igjen.

Dag 115

Til vår store skuffelse var hele skiten lagt ned. Matbutikken og burgeren. Vi hadde ikke noe mat og i tillegg hadde vi forsovet oss så klokka var 5 på ettermiddagen. Heldigvis var neste matbutikk innen rekkevidde. Den stengte kl 10 og lå 16 km avgårde i Burfjord. Vi var avgårde til 6 og rakk såvidt å handle og kjøpe oss en burger på Statoil før kl 10. Vi måtte komme oss litt lengre og gikk til Langfjordbotten og var der rundt 8 på morgenen.

Dag 116

Nå begynner det å bli skikkelig varmt og det er nesten ikke mulig å sove på dagen lenger, siden det er badstu i teltet. Siden vi i tillegg burde snu døgnet før vi kommer til Alta (det blir hotell og de er litt mer nøye på inn- og utsjekkingstider) bestemmer vi oss for å holde oss våkene til kvelden. Men siden vi allerede ligger på etterskudd mtp. hviledag i Alta kan vi ikke vente med å gå til neste dag. Så planen blir da å dele de neste 8 milene inn i to etapper sove fra 18-24 og gå fra 24 til 12 neste dag. Da vil vi ankomme Alta kl 12 og ha hele dagen der hvis vi klarer å holde oss våkene til kvelden igjen. Sove på natta som vanlige folk. Og gå videre mot nordkapp på tirsdag. Vi går 43 km til Talvik og slår camp der.

Dag 117 og 118

Siste 37 km inn mot Alta! Vi kommer oss avgårde kl 2 på natta, og er i Alta rundt 13. Vi sjekker inn på Rica hotell. Det var svindyrt men det eneste ledige i hele Alta. Vi følte oss litt malplassert der vi sto i resepsjonen svette og sikkert ikke spesielt godluktende, men vi slapp nå i det minste inn. Nå var det tid for å slappe av! Vi fikk henta matpakka vår på posten, og fant en Peppes som hadde pizzabuffet! Perfekt. Vi spiste sikkert en hel pizza hver. Det var hardt å holde seg våken til kvelden mens vi lå i senga og så på tv, men vi gjorde vårt beste for å snu døgnet igjen. I morgen starter vi på siste etappe opp til Nordkapp og vi har 8 dager på oss før flyet går.

Dag 86

Vi pakker sammen sekken og gjør oss klare til den lengste etappen til nå. Vi har mat for 15 dager men har et mål om å kunne bruke kun 12 opp til Narvik. Sekken er blytung og vi starter rolig nedover mot Sulitjelma sentrum ca 3-4 km fra campingplassen. Her kjøper vi oss en iskrem og psyker oss opp til å begynne den bratte oppstigningen opp til Ny-Sulitjelma turisthytte der turiststiene begynner. Det er noen relativt brutale bakker, spesielt med nylasta sekk, så når vi kommer frem til hytta Ny-Sulis finner vi ut at det er best å bare ta kvelden der fremfor å slite seg helt ut. På hytta treffer vi ei jente som skal gå fra hytte til hytte innover mot Hellmobotn i samme retning som vi skal. Hytta har både innlagt strøm og full dekning, noe det kommer til å bli lite av innover i Sverige.

Dag 87

I dag har vi tenkt å gå inn til den svenske turisthytta Sårjås. Denne turen har flere heftige stigninger. Vi finner ut at vi skal prøve å få litt kondistrening så vi mater på med det vi har opp alle stigningene. Vi går med truger hele dagen, men ser at terrenget innover i Sverige er relativt bart noe også postmannen i Sulitjelma fortalte oss. Det gir motivasjon! Hytta vi kommer til er todelt med vedovn og kokeplate i hver del. Den er liten men koselig.

Dag 88

Vi starter dagen med truger, men det tar ikke lang tid før vi kommer oss på tørre stier. Fantastisk!

Vi har egentlig tenkt til å gå inn til Arasloukta, men merker relativt tidlig at det kommer til å bli en tung dag. Sjur sliter med mageknip og lite energi og vi bestemmer oss for å til Staloloukta som er litt nærmere. Området er fantastisk fint og vi ser både elg og rev. Vi beveger oss nå inn i Padjelanta nasjonalpark som er et verdensarvområde. Vi går langs den såkalte Nordkalottleden som vi skal følge oppover mot Narvik. Mot slutten av dagen får vi en forsmak på hvor plagsom myggen kan være. Vi har jo sendt hjem myggsprayen for å spare vekt. Det er nok noe vi må gå til anskaffelse av igjen før vi kommer opp på vidda.

Dag 89

Vi planlegger å gå forbi Arasloukta og inn til Loddejåkk som er rundt 2,5 mil. Vi kommer av gårde i seneste laget men holder et greit tempo. Siste halvdel av dagsetappen kommer tåka. Vi har ikke gps-kart for Sverige og oppe i høyden er det en del snø så vi mister fort stien. Vi går etter kompasskurs siden det er null sikt og manøvrerer oss greit ned til Loddejåkk. Klokka ble mye, rundt 2, men det spiller ikke så stor rolle når det er så og si like lyst døgnet rundt.

Dag 90

Vi setter kursen mot Kutjaure. Været er ganske grått med et veldig lavt skydekke. Vi slipper heldigvis unna regnet. Vi prøver fiskelykken ved en bred elv men ender kun opp med å miste en sluk. Hele veien går langs fine stier. Det er synd at det er såpass grått vær, som setter begrensninger på utsikten. Katjaure er en flott hytte i et meget fint område, men dessverre får vi ikke sett så mye pga. tåka.

Dag 91

Sjur sliter fremdeles med mageknip og slapphet, og bestemmer seg for å prøve å kun spise havregryn de neste to dagene da Real turmat virker å være litt hardere for magen. Stian har en hofte som trenger litt hvile og vi finner ut at vi tar en rolig dag på hytta. I utgangspunktet var planen videre å gå til Akkajaure og følge det vestover og rundt opp mot Røysvatnhytta som ligger i Norge. Dette ville blitt en tur over tre dager. Vi har derimot funnet en alternativ vei mot Røysvatnhytta som vi tror vi skal klare på to dager. Vi slår oss til ro med dette og tar hviledagen med god samvittighet. Dagen går med til avslapping, fisking (ikke så mye som et napp), sjakkspilling, og lesing i gamle illustrert vitenskapsblader på svensk. Vi fyrer opp litt nypesuppe på kvelden som lå gjemt inni skapet. Smakte ikke spesielt godt, men innholdt mye C-vitaminer.

Dag 92

Vi står opp i rimelig tid (08) og kommer oss av gårde uten mye somling. Vi vet vi har to lange dager fremfor oss mot Røysvatnhytta så vi trenger tida. Det er nå solskinn og vi legger med godt mot i vei på vår hjemmesnekra rute. Det går litt oppover i starten og det tar ikke så lang tid før vi nok en gang må ty til de gode gamle trugene.

Etter lunsj begynner det å bli overskyet og ikke lenge etter kommer regnet. Heldigvis er ruta vi har valgt rimelig enkel å gå og vi holder et jevnt rolig tempo. Mot slutten av dagen kommer tåka. På dette tidspunktet er vi rimelig våte, kalde og sultne. Og på toppen av dette er det magetrøbbel. Når en av oss omsider våger å foreslå å slå opp camp på en bar flekk der, selvom vi ikke hadde kommet helt dit vi hadde tenkt, var ikke han andre vond å be. Da har vi kommet oss ca 25 km mot hytta.

Dag 93

Vi våkner til duskregn og tåke, og det frister ikke veldig å gå ut av teltet. Men vi har en lang dag foran oss så vi har ikke så mye valg. Vi går etter kompasskurs til vi treffer på turiststien vi skal følge frem til hytta. Resten av dagen ble relativt utfordrende. En del tåkevandring og tre relativt heftige vadinger, den ene vanskligere enn den andre. Vi risikerte ikke livet, men derimot å tryne å bli gjennomvåte var det en viss sjans for. Og det var god nok grunn til å ta det rolig og kontrollert over. På den siste vadingen kom kun Sjur seg over (med et nødskrik). Stian måtte snu etter å ha stått uti elva en god stund uten å finne en plass der det var mulig å komme seg over.

Beina begynte å bli relativt nedkjølt. Han kom seg tilbake og innså at han ikke hadde noe annet valg enn å gå/jogge oppover til han fant et bedre sted. Heldigvis fant han en snøbro han kunne krysse og brukte ikke så mye mer enn en halvtime på denne omveien. De siste 6 km inkluderer 200m stigning og vi er helt døde i beina. Vi kommer oss frem på morgenkvisten etter ca 18 timers vandring og rundt 3 mil!

Dag 94

Vi klarer knapt å gå ut av senga, så stive var beina denne dagen. Vi innser at vi ikke kan begi oss ut på neste etappe mot Paurohytta, som er nærmere 3 mil, uten å få hvilt beina litt mer. Det blir en hviledag på hytta. På slutten av dagen kommer mageknipen til Sjur tilbake og den nye teorien er at det er proteinshaken vi tar innimellom som er problemet (består av en blanding av erteproteiner, hempproteiner og bipollen). Vi merker at beina har blitt bedre i løpet av dagen, og bestemmer oss for å komme av gårde tidlig dagen etter.

Dag 95

Mageknipen har ikke gitt seg og den blir verre etter frokost. Men av erfaring pleier det å bli bedre utover dagen så vi legger i vei i et rolig tempo med en del pauser. Dessuten har vi ikke lenger overflod av mat, så vi kan ikke ta flere hviledager før vi måtte begynne å rasjonere maten vår. Vi klarer å holde et greit tempo og etter hvert blir Sjurs mage bedre. Vi øker tempoet og kommer oss nesten helt frem til Paurohytta før vi støter på er relativt stort problem. Vi står nå på en diger øy etter å ha gått over en bro 3 km tidligere. Problemet er at det ikke er noen bro på motsatt side av øya, selvom det på kartet viser at stien går der. Derimot er det er det kun en robåt, dog på feil side. Vi har lite lyst til å gå tilbake og rundt vannet (halvannen mil i ukjent terreng) når selve hytta er noen hundre meter på andre siden av vannet. Vi vurderer svømmemulighetene, men vi har da fremdeles et problem med sekkene. Siste mulighet er å prøve isen. Det var is over hele vannet bortsett fra akkurat dette sundet og den virket reltivt solid. Vi går langs kanten på isen så det skulle bli lett å svømme til land dersom den brøt. Dette skjedde ikke og vi kom oss begge fint over. God stemning !

Dag 96

Denne dagen skal vi gå til Sitashytta og er ca 2,5 mil unna. Det starter fint og været er brukbart. Litt byger av og på og en del vind, men greit. Etter 200 m opp og 100 m ned finner vi en plass å ta lunsj. Da kommer møkkaværet. Det starter med snø som går over til sludd og mye vind. Vi setter ny rekord i kort lunsjpause, og kommer oss videre. Det er lite kos å gå rundt på truger i råtten snø med en cm sørpelag på klærne og vinden rett i trynet.

Enda mindre koselig er det å finne ut oppi alt dette at man må akutt på do. Dette skjedde. Men selvom vi ble relativt våte denne dagen gjør ikke det så mye når vi vet at vi får tørket klær i en hytte på kvelden. Vi kan ikke klage da. Vi unnagjør denne dagsetappen på relativt kort tid og kommer frem ikke altfor sent. Vinden uler utenfor med snøen susende loddrett gjennom lufta. Det var deilig å ligge i en varm seng å høre på vinden den kvelden.

Dag 97

Vi skal nå komme oss ned fra fjellet. Det gjenstår halvannen mil og 800 meter nedstigning til vi kommer ned til 0 moh ved Skjombotn. Deretter er det ca 5 mil til Narvik på vei og vi tenker å bruke to dager på dette totalt. Det er kraftig vind i dag og, og snøbygene er av og på hele tiden. Når vi begynner nedstigningen får vi se noen virkelig bratte og mektige fjell ned mot Skjombotn. Det var deilig å komme ned fra snøen og vite at trugene nå mest sannsynlig er historie. Det passer bra da de begynner å bli slitne. Stian sine har knekt på et punkt, og de begynner ellers å ryke på flere steder tross mye gaffateiping. Vi går ca halvannen mil på vei før vi slår telt ved Elvegården.

Dag 98

Vi ringer Spor1 gjestehus i Narvik og får reservert et rom der til 600 kr natta. Det gjenstår nå å gå 37 km inn til Narvik og vi begynner å gå i 10 tiden. Etter ca to mil stopper en dame i Tesla ved oss og slår av en prat. Hun er virkelig hyggelig og hjelpsom og spør om alt fra om vi ha godt nok med klær til hvor vi skal sove. Hun tilbyr seg å kjøre oss noe vi takker pent nei til, og gir oss i tillegg visitkortet sitt dersom det skulle være noe som helst vi trengte. Ellen 911 kalte hun seg . Vi ble i godt humør av denne hyggelige damen og trasker videre. Etter lunsj møter vi på henne igjen og denne gangen har hun med en bærepose full av godsaker til oss: eplejuice, sjokolade, potetgull og peanøtter. I tillegg tilbyr hun seg å kjøre sekkene våre til Spor1 gjestehus for oss slik at vi får det lettere de siste milene. Dette kan vi rett og slett ikke takke nei til, da både knær, hofter, og det som er allerede verker. Hun forteller at hun liker å hjelpe folk som ser ut til å trenge noe, om det så er NPLere, uteliggere, eller bare noen som ser triste ut. Verden hadde hatt godt av flere slike mennesker. Vi føler oss nærmest vektløse i starten og føler vi nesten kan løpe bortover på bare stavene. Vi kommer oss inn til Narvik mellom 20 og 21 og nå er det en herlig hviledag her som venter på oss.

Dag 99

Dagen går med til det vanlige på hviledager. Vasking av klær, blogg, handling av mat, og ellers generell avslapping med god mat. I kveld blir det også en VM-kamp på oss. Spania-Chile kl 21. Fantastisk!

Dag 71

Etter en halv hviledag i Hattfjelldal er beina sånn passe bra igjen, og vi setter kursen mot Storforshei. Vi har valget mellom å gå E6, eller på truger over fjellet forbi Røssvatnet og Okstindbreen. Siden vei er kjedelig velger vi det siste, selv om vi er litt smålei truger. Sommeren kommer visst ikke før i juli her vi er nå, men vi håper på at det er et lokalt fenomen. Det har i hvertfall blitt en del varmere de siste dagene, og litt mer sol. For å få bukt med konstant klissvåte fjellsko har vi nå gått til innkjøp av en type skokrem som heter «bjørnekrem» (visstnok flittig brukt blant jegere) og impregneringspray. Dette skal vi prøve å huske og påføre skoene før hver dagsmasj i vått terreng. Forhåpentligvis vil det hjelpe mye på. Vi har nå 5 mil på vei før vi kommer inn i fjellet, og vi tenker å dele det inn i to dager. Vi kommer oss opp til Røssvatnet og litt til før vi slår opp teltet, og får fyrt opp bål på en meget fin plass ved vannet.

Dag 72

Vi fortsetter på de siste 3 milene på veien langs Røssvatnet inn til turstien ved Sivertgården. Turstien er visst kalt Nordlandsveien og det er den vi skal følge i 3 dager nå hvis alt går etter planen. I dag regnet det og var litt surt, så vi ble veldig glade når vi kom fram til Sivertgården og folka der sa vi kunne bo i gjestehuset, så vi slapp å slå opp telt.

Dag 73

Denne dagen skal vi over fjellet og ned helt på nord-østsiden av Røssvatnet. Vi følger en turiststi som er merket som en 7-timerstur. Vi fester trugene og legger i vei opp på fjellet. Det går fint i starten og vi klarer å holde et jevnt tempo. Mot slutten av etappen kommer vi til en elv som må krysses. På sommerstid er nok denne elven grei å krysse, men pga av all snøsmeltingen er den nå en vid, dyp og strid elv som det virker umulig å krysse. Vi vurderer mulighetene våre og kommer frem til at det er verd å forsøke og velte noen store trær over i håp om at vi skal kunne danne en slags bro. Etter flere mislykkede forsøk har vi brukt bortimot to timer på å prøve å komme oss over denne elva uten å lykkes. Vi begynner å bli lei, og innser at vi kun har to muligheter igjen. Enten gå oppover fjellet til vi finner et sted vi kan krysse eller forsøke å vade over. Å gå opp fjellet ville mest sannsynlig bety flere timers gange da vi allerede hadde vært et stykke oppover og sett at det ble brattere og smalere i elva, dvs umulig å krysse. Vi finner et punkt lenger nede der elva er bred, tar på oss regnbuksa og joggeskoene og hopper uti. Vannet gikk nesten opp til livet og vi måtte gå sakte for å holde oss på bena, men det fungerte og det ble god stemning når vi begge hadde kommet oss over uten å tryne.

Vi gikk ned til en plass som heter Stekvasselv gjestegård og fikk sove der.

Dag 74

Vi setter kursen mot Gressvasshytta. Turen er på ca to mil og vi går nå opp på fjellet på østsiden av Okstindbreen.

Været varierer mellom alt fra regn til skyfritt, kraftig vind til vindstille. Det blir en nokså slitsom dag siden vi må følge en fjellside innover. Dette innebærer at vi må gå på skrått med trugene noe som ikke er spesielt godt for hverken knær eller ankler. Hytta vi kommer til virker å være rimelig ny og fin. Vedovnen ser ganske moderne ut og virker å være ekstremt effektiv. Etter tre-fire vedkuber er det badstu i hytta og vi sovnet ikke lenge etterpå.

Dag 75

Vi er rimelig møre i bena men tenker å gå så langt vi rekker. Vi har laget en plan om å nå Storforshei på tre dager fra nå og det virker som vi skal klare det greit. Vi går inn til en demning først og fortsetter deretter nordover. Etter å ha gått litt over halvannen mil kommer vi til en liten rastebu/nødbu (Grasfjellkoia) fra DNT og klokka er da nærmere 22. Det blåser relativt mye ute og vi finner ut at det er best at vi bare sover der. Det er to trebenker der som vi bruker som senger.

Dag 76

Siste delen på fjellet (ca 1 mil) gjenstår før vi kommer ned til E12 ved Umbukta som går ned til mot Mo i Rana. Vi må bare prøve å komme nærmest mulig Storforshei før vi tar kvelden siden vi kun har en dag igjen, hvis vi skal klare målet vårt på 7 dager fra Hattfjelldal. Vi har drukket mye tvilsomt smeltevann i det siste, noe vi begge merker ved både halsbrann og dårlig mage. Vi prøver derfor å være litt kresene med hvor vi henter vann fra nå av, og koker opp vannet når vi har muligheten. Vi slår opp telt rundt 11 ved Raudvatnet.

Dag 77

Vi står opp tidlig for en gangs skyld (7:30), siden vi har mye å rekke. Vi gidder ikke gå E12 om Mo i Rana siden det er heftig omvei, så da blir det straka veien opp på fjellet og ned i en dal, og opp på fjellet og ned i en ny dal hvor E6 går. Vi har sikta oss inn på en campingplass (Skogly) som ligger 6 km øst for Storforshei. Planen var egentlig å lempe av sekkene der for så å gå fram og tilbake til Storforshei på kvelden for å hente matforsyningene, men folka her var veldig snille og sa at de kunne kjøre oss inn for å hente pakka neste morgen. Så da slipper vi unna med 12 km. Siden vi har brukt 2 dager mindre på denne etappen enn planlagt tar vi hviledag i mårra, og vi leier oss en campinghytte.

Dag 78

Vi blir kjørt til butikken i Storforshei av han som driver campinga her, så da får vi kjøpt inn litt taco og øl til kvelden, pluss at vi får henta matforsyningene. Ellers går dagen med til restitusjon og klesvask.

Dag 79

Neste etappe går nå til Sulitjelma, og etter å ha kikka på kartet håper vi å kunne klare det på 6 dager, selv om vi har satt av 9 dager. Det blir en dag på E6 gjennom Dunderlandsdalen, tre dager over Saltfjellet og to dager fra Saltdalen over fjellet ned til Sulitjelma. Nå har sommeren kommet, og vi koser oss i sola de to milene gjennom Dunderlandsdalen opp til Bjøllånes, som er et fint utgangspunkt for å komme seg innover Saltfjellet.

På veien treffer vi to andre NPLere som er på vei sørover. Vi pratet litt med dem og fikk byttet bort en pose av vår spesiallagde nøtteblanding mot en pose chilinøtter fra dem.

Dag 80

I dag skal vi gå inn til en hytte som hetter Krukkistua som er en tur på 22 km. Vi skal gå oppover Tespdalen og over Lappflyttarskaret ned til Bjøllådalen som hytta ligger i. Vi hadde håpa på å kunne gå litt uten truger, men etter en times tid oppover dalen må de nok dessverre på. Det blir en lang dag og vi er ikke framme før i 11 tiden på kvelden, etter 12 timers gange, men det var en flott tur med sol hele veien.

Dag 81

Siden vi kom så seint i går kommer vi oss ikke avgårde før i ett-tida. Vi fortsetter innover Bjøllådalen til ei hytte som heter Bjøllåvasshytta, som er en tur på rundt 23 km. Denne dagen ser vi mange dyrespor inkludert relativt ferske jervespor. Etter et par timer treffer vi på to trivelige folk på ei hytte og vi blir bedt inn på kaffe!

Vi fortsetter til Midtistua, og spiser middag der, før vi tar fatt på siste mila. Vi er framme rett før midnatt og vi merker at vi er slitene etter to lange dager på truger, så vi ser fram til i mårra hvor det bare gjenstår en drøy mil ned til Saltdalen hvor vi kan gå på vei et stykke.

Dag 82

Da gjenstår siste biten av saltfjellet før vi er nede i Saltdalen, rundt 12 km. Vi kommer ned ved Trettnes. Etter å ha vært i vinterland en stund var det utrolig deilig å komme ned fra fjellet. Her var det grønt, over 20 grader og sol og sommer. Vi tusler nedover dalen og kommer over en campingplass ved Nordnes, hvor vi slår opp telt.

Dag 83

Vi har igjen ca 16 km på vei inn til Vassbotn, før vi kan starte på siste fjelletappen inn til Sulitjelma. Det er fortsatt sommer og steikenes varmt, så det går litt sakte avgårde. Det er diggere å slappe av i sola enn å gå. Men rundt 8 på kvelden nærmer vi oss fjellet igjen. Nå er det faktisk nesten 1000 meter stigning før vi kommer opp på toppen, så vi bestemmer oss for å gå et stykke oppover før vi slår opp teltet, ellers ville morgendagen blitt for lang siden det er en tur på over 3 mil over fjellet. På 750 meter over havet slår vi opp teltet, da er klokka halv tolv og vi kjenner det i beina.

Dag 84

Da har vi 25 km igjen over fjellet og 5 km på vei før kommer til Sulitjelma. Sola steiker hele dagen og det blir en del lange pauser. Men vi tenker det er bedre å kose seg i sola mens man kan, så får vi heller komme fram litt seint. Vi skal jo ha hviledag i morgen uansett.

Kl 3 på nattan kommer vi til en campingplass i Sulitjelma og vi slår opp teltet. Vi har klart målet vårt på 6 dager fra Storforshei.

Dag 85

De som driver campinga her er veldig trivelige folk. Vi ble invitert på kaffe og fikk servert ferskt brød. I tillegg fikk vi skyss ned til sentrum for å få handla litt mat. Matforsyningene våre hadde dessverre ikke kommet til postkontoret ennå, men lokalfolket her ordner opp, så postmannen skulle kjøre opp til campinga med pakka vår seinere på dagen! Vi leier en campinghytte og koser oss foran TV’n med grandis, pottis og øl, og lader skikkelig opp før vi skal fortsette på den hittil lengste etappen i mårra. 15 dager opp til Narvik.

Dag 65

Etter på nytt å ha fylt sekkene med mat setter vi kursen mot Hattfjelldal. I utgangspunktet hadde vi mest lyst til å gå gjennom nasjonalparken Børgefjell, men siden dette mest sannsynlig ville innebære dagevis med trugegåing i vanskelig snø valgte vi å gå en rute som innbar et par dager i skogen og deretter vei helt inn til Hattfjelldal. Første dagen satte vi kursen mot en demning på vestsiden av Namsvatnet da vi fikk høre at det skulle gå en grusvei helt inn dit. Etter å ha gått ca 12 km på vei gjenstod det 8 km på denne grusveien før vi kom frem til demningen. Det viste seg at også denne veien var dekt av våt porøs snø som trugene gikk rett igjennom og vi så ikke spesielt lyst på det når vi begynte å gå innover. Heldigvis var det et par striper med hard snø som var skapt av snøscooterene der som vi til en viss grad kunne balansere på.

Vi bruker lang tid men vi kommer oss innover. Vi hadde sett på værmeldingen at det skulle regne mye den kvelden og natta og det gjorde det også etterhvert. Det startet med våt sludd som etterhvert gikk over til regn, så når vi kom frem til demningen fant vi første og beste teltplass, slo opp camp og hoppet i teltet.

Dag 66

Det høljer ned når vi våkner så det tar litt tid før vi kommer oss ut av teltet. Det blir etterhvert opphold og vi fortsetter å gå på truger innover en scootertrasé langs elva Namsen. Denne dagen var det flere utfordrende elvekrysninger, som for eksempel denne der vi fant et veltet tre vi kunne bruke.

En elv vi kom til var såpass vid og stri at vi måtte vade over. Noen partier på denne etappen var litt oppe i høyden der det var bart, og da fikk vi endelig en pause fra trugene. Vi så masse reisdyr på denne turen og på en tidspunkt kom vi over denne relativt nyfødte reinsdyrskalven. Den prøvde å følge etter oss en stund men trynet for hvert tredje steg. Forhåpentligvis kom mora tilbake til den når vi gikk bort.

På kvelden kom vi innom en fjellhytte vi kunne overnatte på for 100 kr natta per person, og vi slo til på det og fikk tørket fjellskoene våre.

Dag 67

I dag er det 17. mai og vi har en liten etappe i skogen før vi kommer ut på E6. Heldigvis er det bare et lite stykke på E6 før vi kommer på en litt roligere vei mot Hattfjelldal. Rett før E6 tar vi en god 17. mai-lunsj, og koser oss med lammegryta som vi har spart på til anledningen, og med en liten dæsj brunost i.

Vi går etterpå mot Majavatn og håper vi skal få kjøpt en is eller en vaffel der. Merkelig nok er det helt dødt i Majavatn og vi finner ingen steder vi kan få kjøpt oss en is som er åpne. Og det er ingen folk der. Enten var vi for sent ute eller så feier folk fra Majavatn 17. mai et annet sted. Etter hvert tar vi av fra E6 inn den såkalte Villmarksveien som vi skal følge hele veien mot Hattfjelldal. Vi slår camp ikke lenge etter på en flat og fin plass.

Dag 68

Denne dagen går vi ca tre mil langs villmarksveien og det skjer ikke så mye annet enn at vi går i rolig tempo hele dagen med en del små pauser. Det begynner å bli mye varmere nå og vi kan fint gå i shorts og t-skjorte på dagen. I 22 tiden finner vi en fin plass å campe, og vi får i oss litt mat og legger oss.

Dag 69

Denne dagen går vi også ca tre mil. Ganske tidlig kommer vi innom en liten butikk i Fiplingsdalen og vi stikker innom for å kjøpe en brus. Dama i butikken var meget hyggelig og spanderte på oss en kaffe og et kakestykke og slo av en prat med oss. Vi slår opp telt ikke langt fra Hattfjelldal.

Dag 70

Nå har vi bare litt over en mil inn til Hattfjelldal, som vi går på et par timer. Vi er framme rundt 12 og gleder oss til en hviledag her i Hattfjelldal. Vi henter mat på posten, og får ordnet oss overnatting på en campingplass i nærheten. Her fikk Sjur seg en ny venn.

Dag 59

Vi setter nå kursen mot Røyrvik ved Børgefjell. Langs E6 det ca 12 mil unna, men vi velger en litt annen rute for å slippe mest mulig E6. Planen er å gå fylkesvei 74 og gå over fjellet mot Skorovatn og deretter gå vei inn til Røyrvik. De første to milene fra Snåsa må vi gå langs E6 og det er en god del trafikk. Men etterhvert kommer vi oss på fylkesveien og det blir mye mindre og roligere trafikk. Etter ca 22 km finner vi en fin plass ved elva der vi slår opp telt. Da området er vått og plassen vi har slått leir er på en steinstrand ved en stor elv, anser vi det som trygt å fyre opp bål og lager suppe, ostesmørbrød og kaffe utover kvelden.

Dag 60

I dag skal vi gå til enden av en grusvei som går like nord for fylkesveien og ender opp ved Berg gård. På et tidspunkt stod det tre elger på veien foran oss og like etterpå en til, men det tok ikke lang tid før de forsvant inn i skauen. Dette var det første møtet med elgen på turen til nå. Vi kommer frem på kvelden og slår opp teltet på tunet der. Plassen var fin men gården var rimelig sliten, og baksiden av låven lignet mest på en romeleir.

Dag 61

I dag begynner en to dagers etappe over fjellet og trugene må nok en gang på. I starten går det rett opp gjennom skauen og snøen er veldig rå, men vi kommer oss omsider opp til tregrensa. En ting vi glemte å kjøpe i Snåsa var bensin til primusen. Vi har litt igjen men må prøve å være sparsomme for at det skal holde til Røyrvik. Vi bestemmer oss derfor for å ta med litt never og litt tørre grener opp på fjellet for å lage et lite bål til middagen. Dette viste seg å funke meget bra og vi fikk akkurat stort nok bål til å koke opp vann til real, potetmos og kaffe.

Denne dagen er veldig fin og vi går i solskinn hele dagen. Vi kommer oss til Mettivasshytta på kvelden og slår opp teltet på et flatt isparti ved en myr der.

Dag 62

Denne dagen gikk vi videre over fjellet og ned til Skorovatn. Vi var oppe på ca 850 meter og hadde en fantastisk utsikt.

På vei ned til Skorovatn gikk vi gjennom et gruveområde og kom ned på en vei rett ved Daudsjøen. Vi så ikke et eneste menneske på vei gjennom Skorovatn, og det hele virket nærmest som en spøkelsesby. Vi gikk et par km til vi fant en teltplass ved en elv. Også her var det trygt å fyre bål noe vi også gjorde.

Dag 63

Vi har ca fire mil til Røyrvik og bestemmer oss for å gå ca tre mil i dag, for så å få en litt rolig dag inn til Røyrvik slik at vi også får tid til å hente forsyninger, handle mat og slappe av litt. Denne dagen skjer det ikke så mye spennende. Vi går langs veien mot Røyrvik til vi har gått litt over tre mil og slår opp teltet ved en gammelt skur i nærheten av en liten demning.

Dag 64

Denne dagen kommer vi oss av gårde relativt tidlig og kommer oss inn til Røyrvik før kl 12. Vi sjekker inn på Limingen Gjestegård. Her får vi restituert litt, vakset klær, hentet forsyninger og planlagt rute videre. Postkontoret var egentlig stengt når vi kom ned dit, men hyggelige som de er her ringte dama i butikken til hun som jobbet på postkontoret og fikk henne til å komme ned. Vi spiste middag på gjestegården og slappet av på kvelden.

Dag 45

Da var vi endelig klare til å fortsette nordover. Det er sol og fint vær, og vi kommer oss av gårde fra Nardo rundt kl 12.

Vi starter med å gå opp til Moholt og sier hadet til noen venner som bor der. Første stopp for matforsyninger er i Snåsa og vi har regnet med å bruke ca 9 dager. Vi har lite lyst til å gå opp langs E6 så vi velger et lenger alternativ der vi først går østover til Meråker for deretter å gå noen turiststier nordover derfra. Planen er å gå til Sonvannet og gå over fjellet til Meråker og deretter nordover langs svenskegrensa. På denne første dagen går vi derfor opp langs Jonsvannet og og tar av en vei ved enden av vannet. Vi kjenner at det er uvant å bære sekk men vi klarer å komme oss ca 2.5 mil før vi slår oss ned på en fin plass ved en elv ca 5 km sør for Hommelvik. Først etter vi hadde slått opp teltet så vi treet som hang over teltet som vist på bildet under.

Tidenes mest urutte plassering. Men treet hadde kilt seg fast i et annet tre så det var ingen fare. Brede, en kamerat av oss som bor i Trondheim, kommer syklende med litt snacks og et par kalde og sitter med oss litt utover kvelden før han sykler hjem. En kos start på turen nordover.

Dag 46

Dagen starter med å gå langs vei. Som da vi startet forrige gang er det mye vannblemmer, ømme hofter og skuldre, så det blir ikke det høyeste tempoet. Vi tenker å følge veien til Elvran og deretter gå over fjellet ned til E14 for å følge veien inn til Meråker. Når vi kommer opp i skogen ved Elvran ser vi at de har sperret av hele fjellet pga militærøvelse med skarpskudd. Siden vi er lite gira på å bli skutt går vi litt ned igjen og slår opp telt på toppen av en slalombakke, hvor det er en gapahuk med bålplass vi kan sitte i for å lage mat.

Dag 47

Når vi våkner opp hører vi at det er full krig i fjellet og vi er glade for at vi snudde. Turen går ned til Elvran igjen og vi tenker at vi må prøve å komme oss til parkeringsplassen ved Sonvannet som ligger ca 2 mil østover. Været er fortsatt sommer og vi koser oss. Etter lunsj prøver vi på en av våre klassiske forsøk på å gå utenfor sti for å spare noen km. Nok en gang ender dette med fiasko og vi ender opp med å tape bortimot 2 timer på rote rundt i skogen. Vi kommer til slutt ned på en grusvei som går opp til parkeligsplassen ved Sonvannet men pga mye forsinkelser kommer vi ikke frem før kl 22. Vi får i oss litt mat før vi hopper i posen

Dag 48

Denne dagen er det dårlig vær. Det har blitt kaldere og det regner uavbrutt hele dagen. Vi går langs sonvannet i myrterreng i ca en mil før vi går over fjellet ned til E14 noen km unna Meråker sentrum. Over fjellet er det nærmest snøstorm, og fjelleskoene våre er klissvåte etter all myrvandringen så det var småkaldt å gå. I tillegg begynner det å bli sent så vi går nærmest uten pauser for å slippe å gå i mørket. Vi kommer oss omsider ned og slår opp telt på første og beste plass.

Dag 49

Når vi våkner regner det fremdeles og vi sliter litt med å komme oss ut av posen. Plutselig dukker solen opp og det blir badstu i teltet. Vi kjapper oss ut av teltet for å pakke sammen, men 10 sekunder senere blir det snøstorm og det sludder sidelengs. Vi har ikke noe annet valg enn å hive ting inn i teltet igjen å pakke sammen der inne. Typisk trøndelagsvær.. Etter en litt småslitsom start tenker vi å ta en rolig dag og undersøker overnattingsmulighetene i Meråker. Vi får leid et stabbur (Meråker Vestre) for 300 kr per person som viste seg å inneholde alt av fasiliteter. Vi får tørket alt av utstyr og slapper godt av den kvelden.

Vi får snakket en del med utleieren og han tipser oss om at det er masse snø de turiststiene vi har tenkt til å gå, og at vi er nødt til å ha enten ski eller truger. Vi er lite gira på å gå tilbake til Trondheim for så å gå E6 så vi finner ut at vi må skaffe oss truger. Vi undersøker sportsbutikken i Meråker, men de har dessverre ikke dette. Heldigvis for oss skulle vi få besøk av noen venner på den første DNT-hytta nord for Meråker (Ferslia) og opp dit går det bilvei, så vi får de til å kjøpe to par truger i trondheim og ta med de til oss.

Dag 50

Denne dagen skal vi bare følge bilveien fra Meråker og opp til Ferslia (ca 2 mil). Vi kommer oss sent i gang men klarer å holde et bra tempo og kommer frem i 20 tiden. Vi trodde vi skulle få besøk av Petter og Brede, men Petter hadde blitt syk og måtte holde seg hjemme. I stedet fikk vi en overraskelse ved at Siv og Stine hadde blitt med Brede, og vi koste oss utover kvelden. Stine og Siv overnattet til dagen etter og dro deretter tilbake til Trondheim. Brede skulle bli med oss noen dager da han hadde fri på torsdagen og fredagen.

Dag 51

Dette ble en lang dag. Vi skulle gå en rute fra Ferslia til Innstua som er merket som en 8 timers tur. Vi går derimot en del saktere enn dette da vi må av og på med truger etterhvert som det kommer områder med veldig rå snø. Brede har ski men også han må gå mye omveier for å holde seg på snøen. Positivt er det at trugene fungerer bra og er rimelig behagelige å gå i (Typen er Tubbs Journey).

Vi tråkler oss avgårde og kommer etterhvert opp i høyden med mye bedre snø. Her kan vi til og med gå uten truger. Til slutt kommer vi til et skogholt der det går mye opp og ned og frem og tilbake før vi omsider kommer oss ned på veien en km unna hytta. Vi går siste biten langs veien og er rimelig utslitte alle mann etter å ha gått i ca 12 timer. I og med at vi kom oss litt sent i gang er klokka nå 01. Vi gleder oss til å komme oss inn i en hytte, fyre i peisen og tørke litt sko. Når vi kommer frem oppdager vi til vår fortvilelse at Innstua ikke lenger er noen DNT-hytte. Innstua er der, men låsen er byttet ut og det ser mer ut som en privat hytte gjennom viduet. Vi innser at vi sannsylingvis må slå opp telt, noen som frister lite da vi er relativt våte og kalde, og fordi tre personer i teltet vårt ville blitt meget koselig. Så kommer Stian på at vi kan bruke ipaden til å google Innstua, og vi får da bekreftet at den er nedlagt. Derimot leser vi også at det finnes en alternativ DNT-hytte som ikke står på kartene våre, som befinner seg ca 4 km unna (Bellingstua). Det var liten tvil om hva som fristet mest av å skvise oss inn i teltet fremfor å gå 4 km til. Vi kjører på og kommer frem i 02 tiden, 13 timer etter vi startet fra Ferslia. Vi får fyrt opp i ovnen, hengt opp klær og sko til tørk og blir sittende som noen zombier foran ovnen med litt Balder i koppen som Brede hadde med seg. Det tok ikke lang til før vi ble døsige. Det var godt å legge seg den kvelden..

Dag 52

Det ble en lang dag i går, og med en betennelse i akillesen og ett vondt kne valgte vi å ta en hviledag. Dagen gikk stort sett med til restituering, men siden det hadde kommet 15 cm nysnø måtte vi selvsagt lage snømann! På kvelden slappet vi av med fjellquiz, noe vi var ekstremt dårlig på. Bortsett fra Brede som kunne alt.

Dag 53

I dag gikk vi fra Bellingstua til Bringsåsen som er merket som en 6 timerstur. På truger har vi derimot kommet frem til at vi bruker ca 50% mer tid, dvs at dette ble en 9 timers tur. Dagen var preget av meget skiftende vær og det skiftet mellom sol, regn, snø og hagl hele dagen. Vi spiste lunsj før vi skulle over fjellpartiet, men siden det snødde relativt mye valgte vi å lage en slags gapahuk av fjelldukene våre. Det ble god stemning. Vi kom frem til hytta før det ble mørkt. Siden dette var siste kvelden til Brede, fyrte vi opp med stekepanne-vafler på kvelden!

Dag 54

Siden ruta fra Trondheim innom Meråker og så nordover var en del lenger enn det vi først hadde beregnet måtte vi nå være litt mer sparsommelig med maten vår. Vi fikk kjøpt en real turmat fra Brede, og i tillegg lagde vi havregrøt til frokost av en åpnet pakke havregryn vi fant på hytta, som gikk ut på dato i 2011. Aldri smakt en så god havregrøt… Brede dro i 13 tiden og vi kom oss avgårde ikke lenge etter. Turen i dag gikk til Skjækerdalshytta. De første kilometerene var tunge da vi stabbet i skikkelig rå snø, og tråkket igjennom selv med truger. Men da vi kom litt opp i høyden ble det hardere. Denne dagen var helt fantastisk fin med solskinn hele dagen. Denne turen var merket som en 5 timers tur men vi brukte ca 7,5 timer.

Dag 55

I dag skulle vi gå den siste fjelletappen før Snåsa, dvs fra Skjækerdalshytta rundt Stortjønnfjellet og ned mot Mokk. Også denne dagen var meget fin med solskinn hele dagen. Vi slo opp teltet ved et sommerhotell ved Lustadvatnet.

Dag 56

Nå er det to dagsetapper igjen på vei (54 mil) før vi er i Snåsa. Etter å ha gått flere dager med truger har vi gleda oss til å kunne ta på joggeskoa og traske på grusvei. Skuffelsen var stor da det viste seg at veien vi har valgt til Snåsa ikke har vært måkt i vinter… Dvs at det var 1 meter rå snø på veien. Så da var det på igjen med trugene. Vi gikk i nesten 12 timer denne dagen fram til vi var dritt lei, og slo opp telt ved ei elv i Roktdalen.

Dag 57

På igjen med truger. Vi har ca én mil igjen av denne gudsforlatte, umåkte Roktdalen før vi kommer på asfaltert vei, 2 mil unna Snåsa sentrum. Det går heldigvis ganske kjapt framover denne dagen og vi ankommer Snåsa hotell i 10 tiden på kvelden.

Dag 58

Vi fant ut at vi trenger en hviledag etter en del lange dager med truger. Så vi blir her på campinghytta på Snåsa hotell i dag, så vi får henta matforsyninger på posten og vaska og tørka litt klær også.

Når det gjelder pakking av mat går vi for samme opplegget med kornblanding til frokost, Real turmat og potetmos til lunsj og middag, og nøtteblanding som snacks. Vi har pakket maten i 8 pappekser som blir sendt til postkontor underveis. Under er litt bilder fra matlaginga vår. Vi endte opp med 44 poser med nøtteblanding, 180 poser med kornblanding (1 pose til hver i 90 dager) og 230 poser med real turmat. I tillegg kjøper vi potetmos og Toro suppeposer underveis.

Kornblandinga består av havregryn, 4-korn og tørrmelk, samt tørka bær og frukt som vi har kjøpt gjennom naturalis.no.

Dag 42

I dag kom vi oss avgårde litt for seint, nærmere bestemt kl 4. Det var litt for digg og roen foran TV’n på campingplassen. Dermed utgår planen om å gå til Berkåk i dag, men vi regner med at vi skal klare å gå til Trondheim på 4 dager allikevel. For å holde oss unna E6-en har vi lagt opp ruta de neste dagene langs grusveier mellom gårdene nedover, så vi har hilst på mange sauer og kuer i dag.

Vi kom oss tilslutt 2,5 mil avgårde og fant en teltplass i skauen, så da gjenstår det litt under 2 mil til Berkåk i morgen.

Dag 43

I dag klarer vi å komme oss avgårde litt tidligere og kommer oss til Berkåk rundt kl ett. Vi finner ut at siden vi bare skal gå vei nedover til Trondheim kan vi sende avgårde fjellstøvler og diverse andre ting med posten, og kun ha med det aller nødvendigste. Vi får da sendt avgårde nesten 9 kilo, og det merkes på sekkene! Dagen fortsetter forbi Berkåk og videre gjennom jorder og gårder.

Vi går nærmere 4 mil totalt før vi finner oss en gressplen vi kan slå opp telt på, ca 17 km sør for Støren.

Dag 44

Nå er det ca 7,5 mil igjen til Trondheim og vi bestemmer oss for å gå så langt vi klarer i dag så vi kun får en liten sjarmøretappe igjen i morgen, og håper på å kanskje klare nærmere 5 mil. Vi kommer oss til Støren ganske tidlig, og får spist lunsj på Statoil. Det er utrolig deilig med bensinstasjoner når man er våt og kald, og alternativet til å få i seg lunsj er å stå ute i regnværet og fyre opp primusen. Vi bestemmer oss da for at neste etappe blir til Kvål som har en døgnåpen bensinstasjon, og at vi tar middagen der. Når vi kommer til Kvål er klokka elleve, og vi har da gått ca 5 mil. Etter å ha spist mat og diskutert litt finner vi ut at det er lite fristende å slå opp telt og gå siste biten inn til Trondheim neste dag, når det er et varmt hus og senger som venter på oss rett borti gata. Så selv om vi er helt kake i beina, smeller vi på litt voltarol-salve og sportsteip rundt knærne og tar fatt på de siste 2,5 milene inn til Trondheim. Den siste biten var ganske hat og vi klarte ikke å gå spesielt fort. Halv åtte på morgenen nådde vi endelig fram. Sykt digg!

Dag 31

Etter en hviledag på Sulebu var vi klare for en lang dag, ca 4 mil til Fondsbu. Sjur følte seg bedre i leggen, men slang på litt sportsteip for sikkerhets skyld. Dagen startet med en 2,5 times tur til Nystuen der vi tok en pause og oppdaterte bloggen (forrige innlegg). Dette var egentlig en veldig fin dag men frostrøyk hadde lagt seg i et tykt lag rundt Nystuen og opp til Tyin så denne strekningen var ganske klam og kjølig.

Vi begynte deretter å gå rundt vannet og når vi kom unna frostrøyken var det virkelig fint. Solskinn og spektakulere Jotunheimstopper i bakgrunnen sapte en herlig utsikt. På et tidspunkt på dagetappen var det en bil som stoppet 30 meter foran oss og ut kom det en rekke folk og knipset bilder, tilsynelatende av oss. Vi følte oss litt som kjendiser der og da og tenkte at de sannsynligvis hadde fått høre at vi gikk Norge på langs. Følelsen ble derimot kortvarig da det viste seg at det var frostrøyken og ikke oss de tok bilder av. Etterhvert ble det mørkt og vi måtte gå med hodelykt de siste 2 timene. Vi ankom Fondsbu rundt 21:30 og fikk skaffet oss en rimelig soveplass der.

Dag 32

Denne dagen bestemte vi oss for å gå til Gjendebu som er en ikke alt for lang etappe. Vi spise en veldig god frokost på Fondsbu, og kom oss ikke avgårde før rundt 11:00. Etappen hadde en ganske bratt stigning i starten men ellers var det fint å gå. Det var spesielt fint mot slutten av dagen da vi kom nedover dalen mot Gjende. På Gjendebu var det en far og en sønn, så vi kom til oppvarmet hytte.

Dag 33

I dag er det fredag og for et par dager siden hadde vi avtalt å møte noen venner på Hindsæter på lørdag kveld som ligget er par mil Nord for Gjendesheim, så planen er å gå til Gjendesheim. Ruta gikk over Bukkelægret til Memurubu og deretter langs vannet til Gjendesheim. Opp Bukkelægret med storsekk var tungt for låra, men vi motiverte oss med den fine utsikten vi ville få på toppen.

Dessverre kom tåka på toppen og med sludd i tillegg ville vi bare fortest mulig komme oss ned igjen til Memurubu. Der spiste vi lunsj før vi bega oss ut på siste biten langs vannet inn til Gjendesheim. Stien var fin men ca halvveis kom mørket og i kombinasjon med overskyet vær ble det virkelig bek mørkt. Heldigvis har vi gode hodelykter og vi kom oss til slutt frem.

Dag 34

I dag gikk vi de to milene fra Gjendesheim til Hindsæter der vi skulle møte Petter, Siv, Brede og Anders. Brede, Siv og Petter kom kjørende fra Trondheim mens Anders kom fra Oslo. De hadde reservert en hytte der og kjøpt inn masse god mat og drikke. Det var en veldig hyggelig kveld!

Dag 35

I dag er det søndag, og vi satte kursen mot Vågå og siste depot. Vi fikk med oss en del mat fra hytta blant annet en del pålegg, brøk, melk og vin. Det er utrolig hvor godt det er med brødmat når man har spist havregryn og grøtaktig mat til alle måltider den siste måneden. Vi tenkte litt på å gå helt til Vågå på en dag, men kom ikke i gang før kl 13 så vi måtte dele det i to. Vi slo camp ved et vann litt over en mil sør for Vågå.

Dag 36

Stian har nå fått litt problemer med det ene kneet så planen er å rekke apoteket i Vågå og få kjøpt litt Voltarol og evt en støttestrømpe til kneet. Vi valgte å gå en kortere vei over et fjell fremfor å gå langs hovedveien. Det var fine stier hele veien og vi kom til Vågå kl 15.

Vi hev i oss et par wienerpølser til 10 kr på en bensinstasjon der før vi gikk runden innom apoteket og postkontoret. Etter at vi hadde fått kjøpt det vi skulle og hentet matforsyningene var klokka blitt 18 og vi innså at det var lite vits i å fortsette å gå selvom vi ikke var helt fornøyde med hvor langt vi hadde gått den dagen. Dessuten var det greit at Stian fikk hvilt kneet sitt litt. Vi slo opp teltet på en campingplass og lagde litt god mat der. God stemning!

Dag 37

Nå hadde vi lagd en plan om å komme oss fra Vågå til Oppdal på 5 dager, altså fra Tirsdag til Lørdag. Vi bestemte oss for å bruke to dager fra Vågå til enden av en vei nord for Lesja, en strekning på ca 6 mil med en del stigning. Vi var litt usikre på om vi hadde tatt oss vann over hodet spesielt siden vi hadde nylastet sekk og Stian hadde litt problemer med kneet, men vi gjorde et forsøk. I underkant av 3 mil senere slo vi camp oppå fjellet. Det blåste bra og regnet litt, men vi fikk opp teltet og sov greit.

Vi prøvde å ta noen fine bilder denne dagen, men det var kraftledninger hvor enn vi snudde oss. Så dagens bilde blir kraftledning i solnedgang.

Dag 38

Dagen startet med at vi gikk ned til Lesja (litt utenfor sentrum) og spiste lunsj der.

Så gikk turen opp på fjellet igjen på andre siden for deretter å gå slakt nedover og bortover. Planen de neste dagene er å gå på vest-siden av Snøhetta mot Åmotdalshytta og deretter bruke to dager derfra til Oppdal. Vi hadde egentlig tenkt til å gå helt til enden av veien der turiststien begynte, men vi fant et campingområde ca 5 km før og valgte å slå opp teltet der. Det regnet litt så vi la oss ganske tidlig. Stian sitt kne var blitt bedre men til gjengjeld hadde det andre kneet begynt å verke litt. På et tidspunkt valgte Stian å gå baklengs i nedoverbakkene for å spare knærne. Det fungerte greit og vi lå foreløpig greit an til å klare målet vårt om Oppdal innen lørdag.

Dag 39

Forrige natt var kald så vi kom oss opp tidlig å begynte å gå kl 08 når sola stod opp. Vi merker at dagene blir kortere og kortere og nå handler det ikke lenger bare om hvor mye vi klarer å gå på en dag, men også hvor mye tid vi har å gå på. Vi gikk først inn til enden av veien for deretter å gå en turiststi som er merket som en 7 timers tur inn til Åmotdalshytta. Denne dagen var ganske kald pga en del vind, men også fantastisk fin. Solskinn, snøstrødde Dovrefjellstopper, halvfrossede bekker og ikke et menneskespor å se gjennom de få cm med nysnø som gjorde turen til en spesiell opplevelse.

Tiden gikk fort og vi nådde hytta før det ble mørkt. Hytta ligger rett nordvest for Snøhetta og er selve smørøyet på Dovrefjell. Vi fyrte opp i ovenen og fikk endelig tørket klærne vi vasket i Vågå som hadde ligget våte i en pose i 3-4 dager.

Dag 40

Denne dagen gikk vi en 8 timers tur ned Åmotsdalen mot Eikan. Været var fint og vi koste oss den siste dagen med fjellskoene på bena. Vi kom oss til slutt ned fra fjellet og skulle krysse vår siste elv før en traktorvei skulle ta oss ned til veien mot Eikan. Vi har kanskje krysset rundt 50 elver på turen og alle har gått fint. Denne siste elven før Trondheim gikk derimot ikke like bra. Sjur hører et dunk og når han snur seg ligger Stian og kaver på en stein med begge bena under vann. Han fikk slengt storsekken på en annen stein og kom seg selv opp etterpå. Det gikk overraskende bra. Det var bare så vidt at både han og storsekken hans ikke ble med nedover elva. Det hadde blitt en kald opplevelse for den følgende natta skulle vise seg å være en av de kaldeste til nå med flere minus.

Vi fant oss et fint sted å slå opp telt. Det var veldig fuktig luft sannsynligvis pga den brusende Åmotelva og i kominasjon med flere minusgrader den kvelden/natta ble alt som ikke var puttet i teltet kjapt dekt av et stort rimlag. Vi fikk fyrt opp et skikkelig bål og drøyet tiden der så mye vi kunne. Til slutt innså vi at vi også trenger å restituere litt og hoppet inn i den hutrende kalde posen. Natta var preget av litt dårlig søvn pga kulden, men vi fikk allikevel en god del timer på øyet.

Dag 41

I dag skulle vi vandre inn til Oppdal og slå oss ned på en campingplass 3 km nord for sentrum. Det var skyfri himmel og det føltes veldig godt å kjenne sola varme når den etter hvert tittet over fjellene. På veien lånte vi en eldgammel utedo, hvor det lå magasiner og  donaldblader helt tilbake til 1950-tallet.

Der borte så det kaldt ut:

I Oppdal sentrum handlet vi litt god middag som vi skulle lage på camingplassen. På menyen stod kylling tikka masala og vi gledet oss fryktelig til middag. Når skulle begynne å lage maten innså vi derimot til vår forskrekkelse at vi ikke har et eneste kjøkkenredskap, hverken kniv, stekespade, tallerkner, stekepanne, ja så og si ingenting bortsett fra to forlengbare skjeer som vi har brukt til grøten og FRen til nå. Heldigvis fikk stian brukt spikkekniven sin til å kutte kyllingen og etter å ha få lånt to stekepanner av en fyr på campingplassen som ble brukt til både matlaging og som tallerkner ble det til slutt tikka på oss. Dette gikk ned på høykant og vi slappet av resten av kvelden på en felle tv-stue før vi la oss i teltet.