Jotunheimen og Dovrefjell

Heisann! Nå har vi kommet til Oppdal, og har kommet oss gjennom Jotunheimen og Dovrefjell siden forrige innlegg. Nedenfor følger som vanlig en oppsummering, og bildene er lagt ut i galleriet, under Jotunheimen og Dovre.

Dag 31

Etter en hviledag på Sulebu var vi klare for en lang dag, ca 4 mil til Fondsbu. Sjur følte seg bedre i leggen, men slang på litt sportsteip for sikkerhets skyld. Dagen startet med en 2,5 times tur til Nystuen der vi tok en pause og oppdaterte bloggen (forrige innlegg). Dette var egentlig en veldig fin dag men frostrøyk hadde lagt seg i et tykt lag rundt Nystuen og opp til Tyin så denne strekningen var ganske klam og kjølig.

Vi begynte deretter å gå rundt vannet og når vi kom unna frostrøyken var det virkelig fint. Solskinn og spektakulere Jotunheimstopper i bakgrunnen sapte en herlig utsikt. På et tidspunkt på dagetappen var det en bil som stoppet 30 meter foran oss og ut kom det en rekke folk og knipset bilder, tilsynelatende av oss. Vi følte oss litt som kjendiser der og da og tenkte at de sannsynligvis hadde fått høre at vi gikk Norge på langs. Følelsen ble derimot kortvarig da det viste seg at det var frostrøyken og ikke oss de tok bilder av. Etterhvert ble det mørkt og vi måtte gå med hodelykt de siste 2 timene. Vi ankom Fondsbu rundt 21:30 og fikk skaffet oss en rimelig soveplass der.

Dag 32

Denne dagen bestemte vi oss for å gå til Gjendebu som er en ikke alt for lang etappe. Vi spise en veldig god frokost på Fondsbu, og kom oss ikke avgårde før rundt 11:00. Etappen hadde en ganske bratt stigning i starten men ellers var det fint å gå. Det var spesielt fint mot slutten av dagen da vi kom nedover dalen mot Gjende. På Gjendebu var det en far og en sønn, så vi kom til oppvarmet hytte.

Dag 33

I dag er det fredag og for et par dager siden hadde vi avtalt å møte noen venner på Hindsæter på lørdag kveld som ligget er par mil Nord for Gjendesheim, så planen er å gå til Gjendesheim. Ruta gikk over Bukkelægret til Memurubu og deretter langs vannet til Gjendesheim. Opp Bukkelægret med storsekk var tungt for låra, men vi motiverte oss med den fine utsikten vi ville få på toppen.

Dessverre kom tåka på toppen og med sludd i tillegg ville vi bare fortest mulig komme oss ned igjen til Memurubu. Der spiste vi lunsj før vi bega oss ut på siste biten langs vannet inn til Gjendesheim. Stien var fin men ca halvveis kom mørket og i kombinasjon med overskyet vær ble det virkelig bek mørkt. Heldigvis har vi gode hodelykter og vi kom oss til slutt frem.

Dag 34

I dag gikk vi de to milene fra Gjendesheim til Hindsæter der vi skulle møte Petter, Siv, Brede og Anders. Brede, Siv og Petter kom kjørende fra Trondheim mens Anders kom fra Oslo. De hadde reservert en hytte der og kjøpt inn masse god mat og drikke. Det var en veldig hyggelig kveld!

Dag 35

I dag er det søndag, og vi satte kursen mot Vågå og siste depot. Vi fikk med oss en del mat fra hytta blant annet en del pålegg, brøk, melk og vin. Det er utrolig hvor godt det er med brødmat når man har spist havregryn og grøtaktig mat til alle måltider den siste måneden. Vi tenkte litt på å gå helt til Vågå på en dag, men kom ikke i gang før kl 13 så vi måtte dele det i to. Vi slo camp ved et vann litt over en mil sør for Vågå.

Dag 36

Stian har nå fått litt problemer med det ene kneet så planen er å rekke apoteket i Vågå og få kjøpt litt Voltarol og evt en støttestrømpe til kneet. Vi valgte å gå en kortere vei over et fjell fremfor å gå langs hovedveien. Det var fine stier hele veien og vi kom til Vågå kl 15.

Vi hev i oss et par wienerpølser til 10 kr på en bensinstasjon der før vi gikk runden innom apoteket og postkontoret. Etter at vi hadde fått kjøpt det vi skulle og hentet matforsyningene var klokka blitt 18 og vi innså at det var lite vits i å fortsette å gå selvom vi ikke var helt fornøyde med hvor langt vi hadde gått den dagen. Dessuten var det greit at Stian fikk hvilt kneet sitt litt. Vi slo opp teltet på en campingplass og lagde litt god mat der. God stemning!

Dag 37

Nå hadde vi lagd en plan om å komme oss fra Vågå til Oppdal på 5 dager, altså fra Tirsdag til Lørdag. Vi bestemte oss for å bruke to dager fra Vågå til enden av en vei nord for Lesja, en strekning på ca 6 mil med en del stigning. Vi var litt usikre på om vi hadde tatt oss vann over hodet spesielt siden vi hadde nylastet sekk og Stian hadde litt problemer med kneet, men vi gjorde et forsøk. I underkant av 3 mil senere slo vi camp oppå fjellet. Det blåste bra og regnet litt, men vi fikk opp teltet og sov greit.

Vi prøvde å ta noen fine bilder denne dagen, men det var kraftledninger hvor enn vi snudde oss. Så dagens bilde blir kraftledning i solnedgang.

Dag 38

Dagen startet med at vi gikk ned til Lesja (litt utenfor sentrum) og spiste lunsj der.

Så gikk turen opp på fjellet igjen på andre siden for deretter å gå slakt nedover og bortover. Planen de neste dagene er å gå på vest-siden av Snøhetta mot Åmotdalshytta og deretter bruke to dager derfra til Oppdal. Vi hadde egentlig tenkt til å gå helt til enden av veien der turiststien begynte, men vi fant et campingområde ca 5 km før og valgte å slå opp teltet der. Det regnet litt så vi la oss ganske tidlig. Stian sitt kne var blitt bedre men til gjengjeld hadde det andre kneet begynt å verke litt. På et tidspunkt valgte Stian å gå baklengs i nedoverbakkene for å spare knærne. Det fungerte greit og vi lå foreløpig greit an til å klare målet vårt om Oppdal innen lørdag.

Dag 39

Forrige natt var kald så vi kom oss opp tidlig å begynte å gå kl 08 når sola stod opp. Vi merker at dagene blir kortere og kortere og nå handler det ikke lenger bare om hvor mye vi klarer å gå på en dag, men også hvor mye tid vi har å gå på. Vi gikk først inn til enden av veien for deretter å gå en turiststi som er merket som en 7 timers tur inn til Åmotdalshytta. Denne dagen var ganske kald pga en del vind, men også fantastisk fin. Solskinn, snøstrødde Dovrefjellstopper, halvfrossede bekker og ikke et menneskespor å se gjennom de få cm med nysnø som gjorde turen til en spesiell opplevelse.

Tiden gikk fort og vi nådde hytta før det ble mørkt. Hytta ligger rett nordvest for Snøhetta og er selve smørøyet på Dovrefjell. Vi fyrte opp i ovenen og fikk endelig tørket klærne vi vasket i Vågå som hadde ligget våte i en pose i 3-4 dager.

Dag 40

Denne dagen gikk vi en 8 timers tur ned Åmotsdalen mot Eikan. Været var fint og vi koste oss den siste dagen med fjellskoene på bena. Vi kom oss til slutt ned fra fjellet og skulle krysse vår siste elv før en traktorvei skulle ta oss ned til veien mot Eikan. Vi har kanskje krysset rundt 50 elver på turen og alle har gått fint. Denne siste elven før Trondheim gikk derimot ikke like bra. Sjur hører et dunk og når han snur seg ligger Stian og kaver på en stein med begge bena under vann. Han fikk slengt storsekken på en annen stein og kom seg selv opp etterpå. Det gikk overraskende bra. Det var bare så vidt at både han og storsekken hans ikke ble med nedover elva. Det hadde blitt en kald opplevelse for den følgende natta skulle vise seg å være en av de kaldeste til nå med flere minus.

 

Vi fant oss et fint sted å slå opp telt. Det var veldig fuktig luft sannsynligvis pga den brusende Åmotelva og i kominasjon med flere minusgrader den kvelden/natta ble alt som ikke var puttet i teltet kjapt dekt av et stort rimlag. Vi fikk fyrt opp et skikkelig bål og drøyet tiden der så mye vi kunne. Til slutt innså vi at vi også trenger å restituere litt og hoppet inn i den hutrende kalde posen. Natta var preget av litt dårlig søvn pga kulden, men vi fikk allikevel en god del timer på øyet.

Dag 41

I dag skulle vi vandre inn til Oppdal og slå oss ned på en campingplass 3 km nord for sentrum. Det var skyfri himmel og det føltes veldig godt å kjenne sola varme når den etter hvert tittet over fjellene. På veien lånte vi en eldgammel utedo, hvor det lå magasiner og  donaldblader helt tilbake til 1950-tallet.

Der borte så det kaldt ut:

I Oppdal sentrum handlet vi litt god middag som vi skulle lage på camingplassen. På menyen stod kylling tikka masala og vi gledet oss fryktelig til middag. Når skulle begynne å lage maten innså vi derimot til vår forskrekkelse at vi ikke har et eneste kjøkkenredskap, hverken kniv, stekespade, tallerkner, stekepanne, ja så og si ingenting bortsett fra to forlengbare skjeer som vi har brukt til grøten og FRen til nå. Heldigvis fikk stian brukt spikkekniven sin til å kutte kyllingen og etter å ha få lånt to stekepanner av en fyr på campingplassen som ble brukt til både matlaging og som tallerkner ble det til slutt tikka på oss. Dette gikk ned på høykant og vi slappet av resten av kvelden på en felle tv-stue før vi la oss i teltet.